Kristi herlighetskraft

Av Tormod Vågen

2. Tess. 1.
«Når han kommer på hin dag for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle de troende.» v 10.

Her nede står det ikke stor glans av en kristen. Verden synes han er dum. De vantro kan aldri forstå at et forstandig menneske vil elske Kristi kors. Og de ergrer seg over at vi kristne «vil være bedre enn de andre». Når vi så feiler og faller og synder, finner vi ingen medfølelse der. Uten videre blir vi stemplet som hyklere.

Verden vet ikke at en kristen gråter og sukker og sørger og tigger om nåde. Men dette vet Gud. Han ser annerledes på oss enn menneskene gjør. Og en dag skal det som nå er skjult for menneskeøyne, bli åpenbart. Mange som da sto høyt her, vil bli avkledd og vist fram i all sin elendighet. Men de som i sin nød trodde på Kristus og levde i lyset med sitt liv, skal da bli æret. Det er ikke deres ros. Det er Kristus som da skal vise seg i dem herlig og underfull. Både himmel og jord og helvete skal undre seg over det Kristus har fått virke i arme syndere. Mest vil synderen selv undre seg. Han som her på jorden så så meget synd og elendighet hos seg selv, opplever Kristi herlighetskraft og er løst fra alt ondt i og omkring seg.

For en dag!

Den som skal oppleve dette under og denne herlighet, må ta imot Kristus her. All selvgjort forbedring vil den dagen falle av som løs kalk. Men den som fant veien til Kristi kors og lever der med dyder og feil, sorg og glede, i motgang og medgang, han skal få løfte sitt hode og vente på denne store forløsningens dag.

Da slår ut i lyse sommer
Alle hjertets visne knopper.
Hva du lengtet, hva du led
Glemmes i hans salighet.