«Når en sak er deg for vanskelig...» 5. Mos. 17, 8.
Gud hadde lovt Israel et vidunderlig land. Han fortalte dem på forhånd hvordan det skulle bli der, og lengselen etter å komme dit var sikkert stor. Alt skulle gå så mye lettere i løfteslandet. Gud selv hadde gitt dem det, og han sviktet ikke sitt ord. De kunne stole på at nettopp som han framstilte det, ville det bli.
Jorden skulle gi sin grøde, skyene skulle tømme regn over dem, og solen skulle skinne. I fjell og daler skulle bekker og elver bryte fram. Kanaan var landet som fløt med melk og honning.
Men Gud lovte dem aldri et land som var fritt for problemer. Det var ikke et slaraffenland der de bare kunne legge seg i hengekøya og la alt skjøtte seg selv. De skulle streve og arbeide med den jord som skulle gi dem av sin overflod, de skulle hogge ut mineraler av fjellene, de skulle dyrke og vokte den eiendom Gud gav dem. Det skulle til og med bli vanskeligheter. Intet land, ikke engang det Gud lover oss, er fritt for problemer og vanskeligheter. Det vil si, intet land på denne siden. Det himmelske herlighetsriket blir annerledes.
Så lenge vi er her, må vi kalkulere med vanskeligheter. Iblant klarer vi dem selv ved alminnelig innsikt og forstand, iblant må vi søke venners råd, og det hender at en sak blir oss for vanskelig. Slik også med Israel. Hva skulle de så gjøre med de sakene som var for vanskelige? De skulle dra til det stedet Herren utvalgte. Der skulle de få lys over saken.
Herren har utvalgt et sted for oss også, dit vi kan gå med de vanskelige sakene. Han har bedt oss å komme til nådens trone, og den er ikke langt borte. Du finner den i lønnkammeret ditt. Der vil han komme sammen med deg og hjelpe deg med dine vanskeligheter.
Kommentarer
Legg inn en kommentar