Vennesex på biskopenes bord

Verdidebatt

Av Trygve W. Jordheim

Flertallet av biskopene har sagt ja til homoekteskap. Hva skal de si når andre grupper forventer den samme anerkjennelsen?

Marianne, en tidligere kateket på rundt 30 år, fikser ikke «tosomhet og tradisjonelle kjernefamiliegreier». Hun får dekket sitt behov for nærhet og sex hos «noen mannlige venner i omtrent samme situasjon».

– Selv vil jeg gjerne ha klar beskjed om det er greit at vi som er single også har et sexliv, så lenge ting foregår i ærlighet, sier hun til Vårt Land.

Hun peker på at kirken de senere årene har endret holdning til homofilt samliv – men hva med henne? Hun opplever at hun ikke passer inn. «Er det noen der ute som vil gi meg noe støtte? Eller er det bare homofile som skal godtas?» lurer hun.

Skråplan. Marianne spør fordi Karsten Isachsen nylig gikk ut og erklærte at de homofile «har vunnet kampen» mens «kirken har tapt». «De homoseksuelle kan fra nå av være seg selv, de behøver ikke å forandre seg. Men kirken må nå forandre seg (...)»

I høst ble det kjent at åtte av tolv biskoper i Den norske kirke vil at homofile skal få gifte seg i kirken. Selv om de har fått mye kjeft for å foreslå et kompromiss – forbønnsliturgi i stedet for ekteskapsliturgi – har de bidratt til å endre kirkens image i samlivsspørsmål og derfor fått ros fra mange hold.

Kanskje tenkte de at samlivsdebatten kan legges død bare man får ro rundt homofilispørsmålet. Eller så forsto de innerst inne at skråplanet fanger: Når man først har sagt ja til én ting, er det vanskelig å si nei til noe som ligner.

Les mer i Verdidebatt

Kommentarer