NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 23. juni 2015

Har vi passert the point of no return?


Når man går rundt i Narvik by kan man bli både motløs, redd og tankefull. Og da tenker jeg mest på den generasjonen som kommer etter oss. Jeg kan ikke fri meg fra tankene om kaos og konflikter og som vil bli et resultat av politikernes illegitime tvangs-multukulturelle samfunn som man begynner å se konturene av. Der en snikende følelse av anarkistiske tilstander er på vei.

Jeg har nettopp vært  på noen dagers tur til Sverige, og der rådet en slags "permanent tilstand" av uorden, noe som man også ser smitte over på vårt land. Det er vondt å se det flotte Sverige som jeg alltid har vært så glad i, som  nå holder på å bryte sammen av en innvanding uten hverken mål eller mening.  Ja, det er trist å se at våre forfedres slit, blod, svette, tårer og noen ganger med livet som innsats, omtrent var bortkastet, der vi nå skal skiftes ut med helt andre folkegrupper.

Men heldigvis, så ser det ut som folket både i Sverige og Norge langsomt våkner opp til den nesten apokalyptiske uvirkelighetens virkelighet. Vi er mange som har sett dette og prøvd å dra i nødbremsa, men til ingen nytte. Der vi heller raser enda raskere gjennom de siste års forverrede situasjon. Der vi nå t.o.m også skal hente inn tusenvis av IS-sympatisører fra Syria.  Når man ser AP og Gahr Støre sine politiske visjoner, da kan man få åndenød og ta til å hyperventilere.

Dette ledervalget for framtidens Norge (eventuelt at Statsminister Erna Solberg er fratrådt som permanent udugelig) så skjønner vi alle at dagens politiske ledersjikt ikke vil komme til å forandre noe som helst på det jeg ser på som nasjonens være eller ikke være.

Det som skjer av politisk galskap i Sverige vil også kunne skje i Norge, hvor vi attpåtil har åpne grenser mot et Sverige som raskt styrer mot rent kaos. Vi kan godt kalle dette for "dødens politikk" - for ALDRI har disse to flotte land vært utsatt for en slik ødeleggende politikk, og som tydeligvis er villet og bestemt; uansett hva folket selv måtte mene eller ville. Slik er situasjonen i dag; fragmentert, uoversiktlig og på autopilot, hvor Erna Solberg administrer den samme overgivelsespolitikk som hennes "borgerlige" ekstrem-varianter på andre siden av kjølen har gjort med Reinfeldt ved roret. Etterfulgt av dagens sosialdemokratiske teknokrater som styrer landet etter grunnlovsstridige dekreter.

Mens her på berget har vi Jonas Gahr Støre, Raymond Johansen, Martin Kolberg, Trond Giske og Hadia Tajik som gjerne vil videreføre dagens grenseløse politikk for det såkalte "nye Norge" - som naturligvis ikke lenger er det genuine Norge som vi hittil har kjent det. Men heller det geografiske området "Norge for alle". Og som videre framover vil bety vår egen undergang! Fordi vi har INGEN TING å stille opp med, dersom all verdens folkegrupper fortsatt kan strømme fritt inn i landet vårt. En behøver ikke være professor i matematikk for å forstå at dette regnestykket ikke kan gå opp. Og likevel, så finnes det ikke den minste politiske diskusjon om dette prosjektet som vil ende som seilasen til "Titanic" i sin tid gjorde. Og akkurat DÈT er noe, som faktisk er ren despoti eller folkestyrets kollaps. Når politikken blir ensrettet og internasjonalisert, og der pressen som skulle være voktere av friheten, ja der de burde synge ut når de oppdager denne dystopiske doktrinære politikk snike seg inn i samfunnet, der frykten også råder innafor det offentlige som får problemene servert. Og da kan vi gjerne kalle dette for en "låst situasjon" der vi trolig har passert the point of no return!

NARVIK, 21.06.2015  AMUND GARFORS