NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 11. november 2015

Landet Israel er ikke en gave fra Gud til jødene

Landet Israel har ingenting med bibelske løfter om Guds Israel å gjøre. Dette er en vranglære enten det hevdes av biskoper, pastorer, kristne aviser eller hvemsomhelst. Ingen av disse har autoritet over Bibelen Guds Ord. Forførelsen er stor.

Biskop Ole Christian Kvarme mener det vil være arrogant av kristne å si at landet Israel ikke er en gave fra Gud til jødene i følge en artikkel i Dagen onsdag 28. oktober. Å støtte staten Israel og/eller hevde at landet Israel har med lovnader fra Gud å gjøre som biskopen hevder fordi man er kristen er en forførelse. Bibelen gir ikke grunnlag for en slik tankegang.

Mange reagerer på flere tidligere innlegg i Dagen om at det er Guds ord å støtte Israel, og koblinger til tragedier som på Utøya ved støtte til Palestinere. Den kristensionistiske vranglære og ekstreme tankegang har kommet for en dag i den kristne pro-Israelske avisen Dagen.

Selv om de fleste kristne som har uttalt seg i media, som for eksempel Dagens sjefredaktør Vebjørn Selbekk på forbilledlig måte på lederplass har tatt klar avstand fra ovennevnte «teologi» om man kan kalle det for det, er jo saken at mange kristne, inkludert avisen Dagen, støtter staten Israel i nærmest alt de foretar seg, åpenbart på helt ville veier i forhold til Jesus glade evangelium. Avisen Dagen mener at Jødene er Guds utvalgte folk og fremmer en slik vranglære på lederplass. Støtte til staten Israel kjennetegner avisen. Det kan stilles spørsmålstegn ved om avisene Dagen og NorgeIdag, samt TV-kanalen Visjon Norge hadde overlevd uten vranglæren om at jødene er Guds utvalgte folk og at en slik vranglære er utbredt blant kristne. Kristne leserne og TV-seere fatter stor interesse for saker om landet Israel og konflikten med Palestinerne.

Jesus sa; Min kongsmakt er ikke av denne verden. Han ville ikke sette seg opp mot makten ved bruk av våpen og militærmakt. Hans «våpen» er evangeliet. Da må man jo spørre seg som en etterfølger av Jesus; hva ville Jesus gjort?
Ingenting som tyder på at han ville koble sitt evangelium og Guds Ord til å støtte staten Israel, som mange kristne, både menigheter, pastorer, kristne aviser og en norsk TV-kanal for eksempel gjør.

Jødisk messiasforventning var på Jesus tid nasjonalistisk. Selv for apostlene etter pinsen ser en hvor vanskelig det var å forstå at evangeliet også var for hedningene (Ap.gj. 10 og 15). Det var jødenes forventning at når Messias kom skulle han opprette sitt rike, og avskaffe Romerriket og gjøre Israel til den ledende stormakt. En kan trekke paralleller i dag til noen
kristnes tro på at Israel skal bli en slik makt ved Guds vilje. Ganske mange kristne tror at Israel har Gud på sin side i krig, og rettferdiggjør okkupasjon med det. I følge både FN og Israels egen høyesterett er Israel en okkupant, og mer
okkupasjon skal det bli om kristensionistenes Israel skal bli en realitet.

Men som nevnt kom Jesus med noe helt annet;

”Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet, for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra. (Joh 18,36).

Dette ble allerede profetert om Messias i Det gamle testamentet Mika 5.4. «Han skal være fred». Elsk deres fiender sa Jesus (Matt 5.44). Hva betyr det? Jesus forkynte jo evangeliet for jødene. Hedningemisjonen kom etterpå. Folkets fiende var Romerriket. «Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også» (Matt 5.40). Dette var neppe ment mot jøder, som det var forbudt å ta kappen fra noen (2 Mos 22,26).

“Og om noen tvinger deg til å følge med en mil, så gå to med ham (Matt 5,41) – det hentydet neppe heller til landsmenn: Ordet for “tvinger”, aggareuo, latinisert til angario, var et teknisk uttrykk for sivile borgeres tvangsarbeide for romerne; det er det samme ord som brukes da romerne tvinger Simon av Kyrene til å bære Jesus’ kors (Matt 27,32).

Altså synes det klart at Jesus befalte hvordan hans etterfølgere skulle forholde seg til politiske fiender. Altså helt klart pasifistiske trekk, noe som slett ikke kjennetegner staten Israel. Når kristne i dag støtter staten Israel og kamp mot Palestinere ut fra at dette skal være oppfyllelse av Guds Ord, er det likevel imot Guds Ord. Jesus sine befalinger gjelder for Isrealittene i dag. Og hva som er det rette Israel er Bibelen helt tydelig på. Paulus definerer det nye Israel i Romerbrevet, og
dette har overhodet ikke noe med en stat i denne verden å gjøre. Dette står så enkelt og klart at de fleste legger dette til grunn. Men jordisk tankegods og politikk gjør at staten Israel blir koblet til Bibelens Israel. Forførelsen er stor.

Jesus sa jo til de jødiske overprestene og fariseerne at «Guds Rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket» (Matt 21:43). “Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet” sier Paulus (Gal 3,29). Bibelen består jo som kjent både av det gamle og det nye testamente. Det er bare ett bibelsk Israel, derfor sier Paulus at ikke alle Isrealitter tilhører virkelig Israel (Romerne 9.6). Altså når han sier ikke alle, mener han at det å være jøde i seg selv ikke gir «borgerskap» i bibelens Israel. Det er de troende på Jesus Kristus, jøder som andre folk, som er det virkelige Israel.

Altså ingen såkalt erstatningsteologi. En slik teologi må i så fall være kristensionistenes omtolkninger av klare ord, til at Gud har en spesiell plan gjennom opprettelsen av staten Israel. Bibelen er klar på at det er bare ett Israel som består av jøder og alle andre folk som tror på Jesus Kristus, se for eksempel Efeserbrevet kap 2 v 12-14 og Romerbrevet kap 11 v25-26. Ingenting av det som sies om dette bibelens nye Israel i Det Nye testamente tyder på at staten Israel kan være oppfyllelsen av dette.

Altså Bibelen er klar på hva som er det rette Israel og Jesus befalinger til Isrealittene står til evig tid. Disse befalingene stemmer overhodet ikke med støtte til krig, erobring av landområder og favorisering av jøder og staten Israel.

Gjennom Abraham hadde Gud utvalgt et folk, ikke for deres egen skyld, men for hele menneskehetens frelse. Fra dette folket trådte Jesus fram. Han var løftets Messias, den som kom for å opprette Israel som kongerike. Men ikke som en geografisk og politisk stormakt i en fiendtlig verden. Jesus sa: ”Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene (Lukas 17 v20-21) og at ingen vil kunne si «her er det» eller «der er det», men det er midt blant dere (inni dere). Så når Apostlene spurte Jesus i Ap.gj. 1.6 om når han skulle gjenreise riket for Israel, ser en lett av svaret han gir at det ikke er en politisk makt, men et åndelig rike, som de fikk erfaring med litt senere. Og de skulle bygge opp Davids falne hytte vi ser
i kap 15, men dette er et åndelig hus av både hedninger og jøder, ikke et nytt krigersk Davidsrike.

Så når en kristensionist fremstiller det som at det står i Bibelen at man skal støtte staten Israel, så er dette usant. Fordi det ikke er Guds Israel man lar være å støtte. Paulus forklarer hva 1. Mos. 12.3 betyr om at den som velsigner deg skal bli velsignet og den som forbanner deg skal bli forbannet i Galaterbrevet 3:16. Der står det klart at det ikke dreier seg om en nasjon eller bare jøder, men en person: «Gud ga løftene til Abraham og hans ætt: det står ikke «til dine ætter» som
om det gjaldt mange, men det blir talt om én, «til din ætt», og det er Kristus.

Jøder og hedninger er likestilt i følge dette, så det kan heller ikke dreie seg om noen form for «devaluering av jøder», eller antisemmtisme som de kristne Israelvenner stadig trekker frem. For hva kan vel være bedre enn lovnaden om Jesus? Et land Israel? Den nye pakt er forutsatt allerede i det gamle testamente.

Men dette er den pakten jeg skal slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk (Jeremia 31, 33). Det er helt tydelig at denne nye pakten er forskjellig fra den som ble avskaffet, siden den ikke ville  være "som den pakt jeg opprettet med deres fedre" (Jeremia 31,32). Forskjellen ligger i den kjennsgjerningen at den nye pakten ikke lover jødene noe geografisk land. Istedet kommer hvert menneske som tror på Jesus, grunnleggeren av den nye og universelle pakt, til å få del i Gud.

En kristen skal ikke utbre et annet evangelium enn det om Jesus Kristus, som et falskt evangelium om at det er nødvendig for en kristen å støtte staten Israel for ikke å komme inn under «Guds dom», at staten Israel har Gud med seg i kamp mot fienden, og at katastrofer og død skyldes manglende støtte til staten Israel. Landet Israel kan ikke være en oppfyllelse av Bibelens profetier, det er ikke et land lovet til jødene av Gud. Det er ingen grunn til å støtte staten Israel fordi man er en kristen. Selvsagt kan man ikke komme under Guds dom for å la være å støtte ett Israel som ikke er Guds Israel.

Fredsriket