Massemordet i Nice

Av Amund Garfors.

Nok en gang slo terror, skrekk, død og fordervelse inn over Frankrike. Denne gangen på selveste nasjonaldagen den 14.juli. Ja midt  på Rivieraen i Nice, der titusentalls mennesker var samlet på denne dagen for å kose seg og se på kveldens fyrverkeri. Og så slår denne terroristen til for fullt. Der han bruker en stor og tung lastebil på 20 tonn som en torpedo for å ramme flest mulige mennesker. Mens han raser i høy fart bortover bulevarden ved stranda.

Ja, man føler bare sorg, kvalme, redsel, sinne og oppgitthet over hvordan slikt kan være mulig. Og det på en nasjonaldag, der hundrevis av politifolk og sikkerhetsfolk er på plass for at folk skal kunne føle seg trygge. Likevel klarer denne galningen å bløffe seg gjennom politisperringer. Og der han forteller at han skal levere iskrem langs denne gata. En lastebil som ikke engang hadde kjøleanlegg og der ingen ba om å få se i lasterommet.

Jeg får bare lyst til å gråte over denne likegyldigheten der ledende krefter i samfunnet både i Frankrike og her i landet har nektet å høre på alle de som har advart i tiår etter tiår. Der naiviteten bare blir verre og verre. Ja, der de heller velger å kalle oss som har advart mot ondskapen for rasister. Der vi har skreket oss håse og minnet om at terroristene for lengst er på plass. Og der fornuft, sikkerhetstenking og våkenhet mot djevelskapet heller blir nedprioritert og betegnet som rasisme og fremmedfrykt.

Og etter hver slik hendelse og terroranslag så kommer disse politikerne fram fra sitt skjulested, mens de sjøl kjøres i skuddsikre biler, blir beskyttet av politi og livvakter døgnet rundt. Mens deres eneste kommentar er at de er ”rystet” og der de føler med de pårørende. Sender sine kondolanser, der vi skal stå sammen mot terror, der vi ikke skal la  terroristene skremme oss, og der vi må leve våre liv som før. Hvor mange ganger skal vi høre på denne svadaen? Det hjelper ikke mye for de 84 som  på grusom og pinefull måte bøte med livet den kvelden. Heller ikke de 52 som ligger kritisk skadd og som svever mellom liv og død. Og hva med de stakkars små barna som ligger på sykehuset og som har mistet både sin mor og sin far?

Og fortsatt har det vel ingenting med islam å gjøre? Å nei, det er ingen hemmelighet at islam er kommet til vestlige land gjennom ei innvandring som ingen ville ha, og heller ikke ble spurt om. Det mens multikulturdoktrinen på en håpløs måte brukes for alt den er verdt for å dekke over fadesen. Der myndighetene bruker store resurser på å få enda mer ”multikultur” til gards. Og der ”høyreekstreme” som bl.a undertegnede, der de som ikke har hyllet disse volds og tulleideologier som multikultur og ”berikelsen” som en aldri har bedt om, blir hetset. 

Nå slikker Frankrike sine sår til neste terroranslag eller bombe går av. Et mareritt som aldri vil ta slutt før oppgjørets time med islam og flerkulturen kommer. Gamle løsninger fungerer ikke. Glem fakkeltogene, blomsterhavene, håpet, forståelser, bortforklaringene, tåkeleggingen og unnskyldningene overfor ekstremistene. Ja som er ønsket på plass av våre uansvarlige politikere. Der skattebetalerne får regninga for egen utryddelse og utskifting. Og som går sin gang over hele Europa.

For det eneste som kan stoppe denne galskapen og massemordene er ærlighet, oppriktighet, klar tale, kunnskap, politi og militærmakt!

Eller som Elias Blix så riktig og sant skriver i fedrelandssalmen; ”Vil Gud ikkje verja By og Land, kan vaktmann oss ikkje tryggja”!

Narvik, 17.07.2016 Amund Garfors.