Hva er opphavet til uttrykket "å stå med skjegget i postkassen"?

Svar

I Snorre Evensberget og Dag Gundersens Bevingede ord heter det at "skjegget i postkassen" (eller svensk: "brevlådan") er et fellesnordisk uttrykk kjent fra 1950-årene om det å komme i klemme, å være i knipe. Noe mer står det ikke.

Definisjonen i Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner virker mer slående for norsk i dag: "ha mislykkes, sitte med 'lang nese' (ofte: fordi man har latt en sjanse gå fra seg e.l.)"

I slangordboka til Ulf Gleditsch står uttrykket alt i 1952, og det hadde sikkert vært i bruk munntlig en tid da. I Verdens Gang står det alt i 1948. Ingvald Marm skrev om emnet i sin slangordbok fra 1962 og mente det var den mer nærliggende "bordskuffen" som var vridd til "postkassen" i sin tid.

For å finne en knagg å henge hatten på, må vi gå til dansk slang, hvor mønsteret for denne merkelige vendingnen er laget. Vår veiviser er den kjente danske slangvist Kaj Bom, som har påvist at det her har foregått en parring mellom to uttrykk. Det ene er "å stå med håret nedad nakken" som på dansk betyr å være i knipe, være narret. Det sikter til at det er noe flaut for en kvinne å bli overrasket når hun ikke har fått satt opp håret. (Vi er i det lange hårs epoke.) I tidens løp er denne versjonen blitt forandret på, blant annet av Storm P. til "å stå med håret i postkassen."

Det andre uttrykket som har spilt inn, er inspirert av det danske sagn om Holger Danske - han som sitter på Kronborg slott og venter på å frelse sitt fedreland når fienden kommer. Han har sittet så lenge at hans skjegg har grodd fast til bordplaten, derav talemåten "å stå/sitte med skjegget i bordklaffen", som så videre har blitt til "å stå/sitte med skjegget i postkassen."

Her har vi for oss et riktig skoleeksempel på hvordan slangen arbeider gjennom barokke innfall og bisarre assosiasjoner.

Ellers er det meste lov i slang, en kan til og med sitte med barten i brevsprekken om en vil. Bare tenk på hvordan "å drite på draget" er vridd til "å bæsje på leggen" eller "i skuffen."

Kilde: Språkrådet

Spikeren