 |
| FOTO: Faisal Al Nasser/Reuters/NTB Scanpix |
forfatter, tidligere ambassadør til Saudi-Arabia.
En liten gruppe radikale islamister prøver å rive ned det vi har brukt århundrer på å bygge opp: Ytringsfrihet, likestilling, demokrati og fremfor alt: Tillit.
Fra å være en lokal, militant sekt i Saudi-Arabia, er wahhabismen blitt et globalt fenomen. Kritikk av wahhabismen dreier seg ikke om å grave grøfter mellom «oss og dem». Det dreier seg om å sette søkelyset på en radikal gruppe islamister som er i ferd med å gjøre stor skade.
I februar kom min bok Terrorens rike ut. Boken handler om hvordan en voldelig sekt klarte å overta kontrollen over størsteparten av den arabiske halvøya, for siden å eksportere sin versjon av islam til resten av verden.
Boken har fått mye omtale og mange gode anmeldelser. På kronikkplass i Aftenposten ble det imidlertid påstått at jeg ser på alle muslimer som ekstremister, at jeg har utenforliggende motiver med å skrive boken og at jeg oppkonstruerer en trussel som ikke finnes.
Alt dette er så feil som det kan få blitt. Det var fristende å anta at den som stod bak kritikken ikke hadde lest boken. Der understreker jeg gang på gang at det store flertallet av muslimer er normale borgere som i likhet med de fleste av oss ønsker å leve et normalt, fredelig liv med sine nærmeste.
Og om jeg hadde hatt et utenforliggende, skjult motiv med å skrive boken, da ville det ha vært svært vanskelig for meg å gjøre jobben min i Egypt og Iran, senere som norsk ambassadør i Makedonia med sin store muslimske minoritet, og deretter i Saudi-Arabia.
Og sist, men ikke minst: Enhver Aftenposten-leser kan konstatere at den islamske verden står overfor store og til dels truende problemer. Selv i vår hjemlige avkrok har vi sett at et åttitalls muslimer som er vokst opp i Norge, har reist til Syria for å slåss mot kuffar, hedningene, bredt definert som alle de som ikke deler deres trossystem.
Bak disse åtti står et ukjent antall støttespillere og sympatisører. Hva slags ideologi er det de forfekter? Og hva kan denne ideologien føre til i sin ytterste konsekvens?
Les hele kronikken i Aftenposten.