Organisert og Statlig dyremishandling

Av May-Harriet Seppola.

Vi er blitt eit samfunn av velfødde mennesker utan omtanke på korleis maten har blitt til, enten av innsatsmiddel vi tilfører prosessen eller av korleis vi behandler dyr før dei hamnar på middagsbordet. Vi liker å innbilla oss at husdyrene i Norge har det bedre enn i andre land.

EU-kommisjonenes veterinærkontroll og EFTAs overvåkingskontor ESA BLE SJOKKERT OVER TILSTANDENE da de inspiserte dyrehusholdet i Norge i 2009.

Der fant de utsultede dyr, overfylte båser, fjœrfe med altfor dårlig plass, syke kalver som ikke fikk hjelp, avføring som fløt på golvene, utbredt vanstell og døde dyr blant de levende. 

De europeiske myndighetsorganer rettet en flengende kritikk mot mattilsynet for manglene tilsyn med hensyn til dyrehelsen. Mattilsynet utfører for få kontroller med hensyn til 1300 ansatte fordelt på 54 distriktskontor. Mattilsynet rapporterte heller ikke feil og mangler fordi de ville spare tid og inspiserte kun en fjerdedel av kyllinggårder og rugerier.
Inspeksjonen avdekket systematisk dyremishandling. Ved hele 2/3 av gårdene ble det funnet grove avvik med hensyn til stell og tilsyn, mangler med hensyn til tilgang på vann og foring og manglende rutiner med hensyn til uttagning av syke og skadde dyr.

Hver tredje gård hadde bløtt eller etsende underlag som medførte alvorlige skader på dyrene. Det amerikanske selskapet “AVIAGEN GROUP" har avlet frem en kylling hybrid ved navn “HYBRID ROSE 308”, som vokser ekstremt hurtig med overdimensjonert brystparti og stor kjøttfylde, og for å øke veksten brukes det ensrettet kraftfor.

Avlsegenskapene og feilernœringen utgjør en enorm belastning for kyllingenes skjelett og indre organer. Kroppsvekten dobles for hver dag og resultatet er at beina knekker og mange dør av sult like ved matauromaten. Mange utvikler hjertesvikt fordi det hoper seg vœske i buk og lunger.

Nyere hønseavl har gitt kyllinger som vokser fortere og gir mere kjøtt enn de tradisjonelle. Av hønseraser [4] [5] er det varianter av Ross [6] [7] som er mye brukt. «Ross 308» og «Ross Rowan» angis som varianter bak norske produkter.[8] «Ross 308» har en gjennomsnittlig slaktevekt på 950 gram etter 31 dager. «Ross Rowan» er en mer saktevoksende hybrid med en slaktevekt på 2,7 kg etter 75 dager. En rasktvoksende variant som «Ross 308» kan også få vokse fram til 75-80 dagers alder på et mindre kraftig fôr.[9]

Et eksempel på det siste kan være «Gourmetkylling» fra «Holte» som oppgis å være en «Ross 308» med veksttid på 52-84 dager og en slaktevekt på 4 kg.[10] «Ross Rowan» er en brunfjøret hane som parret med andre mindre ross-varianter (f.eks. høner fra «Ross 308») gir mer saktevoksende kyllinger som ales opp. [11] Ved økologisk produksjon i Norge, ved bruk av «saktevoksende fjørferaser», er det bare «Ross Rowan» som er tillatt brukt. Det tillater en minimum slaktealder på 70 dager. Ved økologisk produksjon på andre kyllingraser er minstealder for slaktekylling 81 dager. (Kyllingoppdrett)

Sitat:
Her sit eg saman med fleire tusen andre individ med same kjenneteikn, kyllinghybrid Ross 308. Vår misjon er å vekse oss størst mogleg i løpet av kortast mogleg tid slik at vi vert billeg og sunn mat på flest mogleg fat. Eg kom hit til denne huseieren ein dag gamal og skal, dersom eg beheld helsa, vere her i nokre og tretti døgn. Døgn? Vi vert tilgodesett med 2 x 4 timar mørke i døgnet. Det syter det automatiske lysprogrammet for. Når lyset vert slått på har allereie maten vore på fata (foringsautomaten) nokre minutt slik at alt er klart når vi vaknar og alle kan få mat samstundes, for det er om å gjere å få i oss nok mat og vatn i vår knapt tilmålte tid." (Smertefulle tankar gjennom eit Nøkkelhol)

Dyrevelferdsloven forbyr avl som forhindrer dyr i å utføre normal adferd, men dette gjelder visstnok ikke industrikyllinger, der ca 1 million kyllinger dør hvert år av sykdom, skader og underernœring.
Sœrlig utbredt er tarmbetennelser med blødning. 

Av den grunn er foret tilsatt antibiotike NARAZIN. Narasin er et fortilsetningsmiddel som er mye brukt til kylling. Stoffet benyttes forebyggende mot koksidiose, som er en parasittsykdom, som angriper kyllingenes tarmsystem. I 2013 ble det brukt 12,5 tonn naracin i norsk kyllingproduksjon.

Narasin er godkjent som fortilsetningsmiddel, men siden det har en viss bakteriedrepende effekt kan det være fare for at stoffet bidrar til resistensutvikling i bakteriefloraen, som også kan forårsake dårlig behandlingseffekt av andre antibiotika ved bruk mot infeksjonssykdommer.

Bruken av narasin begrunnes i bedret helse og velferd for kyllingene. Det finnes en vaksine mot koksidiose som ikke er benyttet i stor grad. Narasin er kjemisk likt salinomycin med en ekstra metylgruppe.

Kilde: "SANNHETEN PÅ BORDET

May