NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 8. januar 2018

Åpent brev til Miljøverndepartementet

Av May Harriet Seppola.

Der er med skam og gru jeg ser at 75 % av ulvene skal utryddes. Forskjellen på senterpartister og rovdyr er at de første kan bli vegetarianere. Det ville gjøre verden bedre på mange måter. Det er neppe noe land i verden der hatet mot rovdyr gløder like sterkt. Mange på stortinget har utryddelse somhjertesak. Ingen har vern av rovdyr som hjertesak.

Det finnes ulv i Russland, sier utrydderne. Men Bernkonvensjonen krever selvsagt at alle land skal beskytte sine arter. Var nasjonalt utryddelse akseptabelt, ville artene forsvinne langt raskere. Om 180 korte år blir kanskje de siste ulver utryddet av russiske senterpartister.

Aktuelle felles tiltak for genetisk verdifulle individer som ikke blir fulgt opp.

* Myndighetene skal gjennom DNA, innsamling av ekskrementer og hår og videre analyser, så langt mulig fastslå genetisk status for de individer som vurderes felt.

* Videre oppfølging av slike individer skal skje gjennom ytterligere innsamling og analyser av DNA eller med merking av GPS sender.

* Informasjon om posisjoner fra de GPS merkede, genetisk verdifulle individer, skal tilfalle begge lands myndigheter gjennom en passord beskyttet web-løsning. Hvert enkelt land vurderer om informasjonen skal legges på et åpent, offentlig nettsted deler av året.

* De ulver som vurderes som genetisk verdifulle skal så langt mulig unntas fra skadefelling/skyddsjakt og lisensfelling/licensjakt.

* I de tilfelle genetisk verdifulle individ registreres i Norge, men der kriteriene for felling er tilstede, skal svenske myndigheter kontaktes for å vurdere mulighetene for flytting av individet til Sverige som ett alternativ til felling.

Genetisk status for individene skal tillegges betydelig vekt ved vurdering av felling/jakt. Dette er likevel ikke til hinder for felling av slike individer der de samlende kriterier for felling er oppfylt, og der andre tiltak er oppfylt og konsekvensene for den skandinaviske ulvepopulasjonen er drøftet. I de tilfeller der skadevolder er kjent gjennom merking med GPS sender. Skal begge lands myndigheter oppgi frekvens for bruk til skadefelling / skyddsjakt ved behov.

7 februar 1997 stod Miljøverndepartementet som arrangør for ett møte hvor Bernkonvensjonen og rovviltforvaltningen i Norge. Det ble presisert meget nøye ar de grunnleggende prinsipp forplikter hvert enkelt land å ta vare på de rovviltarter vi har, at de holdes utenfor fare, at det er livskraftige og reproduserende bestander. Dette poengterte sekretariatet for Bernkonvensjonen meget nøye og la særlig vekt på at ulv og bjørn skulle øke sine bestander, og dette skulle være de viktigste oppgavene de neste årene.

Bernkonvensjonen sammenfattet dette i 3 punkter:

* Partene har klare forpliktelser til å sikre artene innenfor hvert land.

* Disse forpliktelsene kan ikke overføres til andre land.

* Hvert land har ansvar for å bevare levedyktige populasjoner av alle rovdyr arter, noe annet er en klar mistolking av «Bernkonvensjonen».

Ulven er listet opp som en kritisk truet art på Norges rødliste for arter fra 2010. Den er også nevnt i Bernkonvensjonen blant arter som krever spesiell beskyttelse. Ved å signere denne konvensjonen har Norge erkjent at ulven og andre ville arter bør tas vare på og har en verdi – både i seg selv, for oss mennesker og for det biologiske mangfoldet. Ulven står her spesielt oppnevnt i et av konvensjonens vedlegg, som en art som ikke skal utsettes for forsettlig jakt og forstyrrelser.

Alle land som har sluttet seg til Bernkonvensjonen, må utvikle nasjonal politikk for bevaring av viltlevende dyr og planter og deres leveområder. Ulv er oppført i Bernkonvensjonens vedlegg 2. Når dyrearter er oppført i dette vedlegget, skal det settes i verk tiltak for å sikre en spesiell beskyttelse. Med den nåværende ulvepolitikken fraskriver Norge seg ansvaret for å beskytte en truet art som har naturlig utbredelsesområde innenfor landets grenser.

Har du sett en ulv
inn i øynene?
sett det milde draget
av alle blånene
ulven har lagt bak seg?
sett hva den har sett
hvilke dybder den kjenner
hvilken frihet, hvilket mørke
på grensen mellom liv og død
midt i alt som suser svart
og hyler blått mot månen?
har du sett det?
der du går gjennom livet?
sett hvordan alt stopper opp
og plutselig henger sammen
i de lysende øynene
til en av våre aller, aller siste?
men hvordan kan du da
stå fram
og rope ulv, ulv.

I Romania tenker de helt annerledes om de store rovdyrene enn vi gjør i Norge. Vi utrydda nesten rovdyrene på slutten av 1800-tallet. Det rådende natursynet da var at menneskene kunne pleie og passe naturen slik at den oppfylte våre behov best, ikke slik at økosystemene fungerte best mulig.

I 1845 vedtok Stortinget en lov om at rovdyrene skulle utryddes, slik at husdyrene kunne gå i fred i utmarka, og slik at rovdyrene ikke spiste hare og andre byttedyr som menneskene hadde lyst til å jakte selv. I løpet av de neste femti årene nådde vi nesten utryddelsesmålet, og bruken av utmarka endra seg. Tradisjonen med gjeting av dyrene ble borte, og antallet dyr i utmarka økte. På midten av 1900-tallet, da vårt natursyn igjen endra seg og vi begynte å la rovdyrene komme tilbake, starta også dagens konflikt mellom rovdyrene og husdyrene.

Det mest groteske ved situasjonen i Norge er at det nesten utelukkende sitter medlemmer av utvalg som ønsker spesielt ulvene vekk fordi de er livredde for at de ikke skal skyte nok elg og at ulvene er en konkurranse å dette område.

Underlig nok har disse aldri kapasitet til å ta vare på egne dyr, men så snart det er snakk om rovjakt på ulv, slipper de alt de har i hendene og gir seg over til det evige hatet som besitter disse menn og dess verre mange kvinner.

Hvorfor er det så vktig å utrydde ulven?

En kjent forsker uttalte på et rovdyrseminar at folk som hater ulven, mangler noe meget viktig i sitt liv.

Man skaper frykt for ulven, man demoniserer den, man setter spørsmålstegn ved hvor “nyttig” den er, og er den ikke “nyttig” så er det visstnok bare å skyte den. Man fremmedliggjør den ved å kalle den “russerulv” eller “dyrehageulv”. Da gjenstår den ikke som norsk lengre og da er det mere akseptabelt å drepe den. Man legger også skylden på ulven for alt det negative som skjer i bygde-Norge, for å skape enda mere mistillit mot dette dyret, på same vis som indianerne, taterne, samene osv.

Det er greit å ha noen å skylde på. Hvis taktikken lykkes er det jo fullstendig legitimt å utrydde ulven fra Norge, og det er jo det som er målet. Blant annet har organisasjonen Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk dette som ett av sine store hovedmål, noe de stolt fronter ved enhver anledning. Med tanke på at den teknikken de bruker er velkjent fra kriger, etnisk rensing og folkemord verden over, så bør de ikke vœre spesielt stolt likevel.

Og når kunnskapen er så liten at de uten å blunke skyter ett alfadyr, er bunnivået nådd. Vet de ikke engang at de enste som har lov å parre seg i en ulveflokk er alfadyrene og de ødelegger hele flokken. Det er grunnen til at de unge dyrene som ikke har fått skikkelig opplæring, dreper sauer unødig.

Det er vel på høy tid å bytte ut disse rovdyrhatende individer i diverse rovdyretater hvor tunnelsynet er det eneste som er intakt. Hvert år ankommer det mennesker med en annen kulturbakgrunn enn hva vi har, som er vant til gjeteryrket og som sikkert ønsker dette velkommen istedet for å bli plassert på diverse steder der de sitter uvirksom.

Jeg skammer meg over hva dette landet har utviklet seg til.

Da Erik Solheim var miljøvernminister, tok han hensyn til at 40000 mennesker hadde signert en underskriftskampanje for at OSDALDULVENE skulle få leve.

KOPI TIL ROVVILTNEMDENE I NORGE.


May Harriet Seppola