Andakt av Spikeren.
Den første boken jeg leste i Bibelen var "Forkynneren", eller "Predikeren", som den tidligere ble kalt. Det er mange år siden nå, men jeg husker enda hvilket stort inntrykk denne boken gjorde på meg. Kanskje fordi den var så enkel og lett å relatere seg til. Bibelen var ganske ny for meg den gang, derfor så jeg nok ikke dybdene i det som jeg leste, men jeg husker enda den anerkjennende følelsen jeg satt med gjennom hele denne boken.
Forkynneren, som egentlig var Davids sønn Kong Salomo, sier om seg selv at han er den viseste, rikeste og mest innflytelsesrike konge i Israels historie. Dette gir oss sterke assosiasjoner til en annen som kalles Davids sønn - nemlig Jesus - kongenes Konge. Han som kom 1000 år etter Salomo og er den viseste av alle.
Den første boken jeg leste i Bibelen var "Forkynneren", eller "Predikeren", som den tidligere ble kalt. Det er mange år siden nå, men jeg husker enda hvilket stort inntrykk denne boken gjorde på meg. Kanskje fordi den var så enkel og lett å relatere seg til. Bibelen var ganske ny for meg den gang, derfor så jeg nok ikke dybdene i det som jeg leste, men jeg husker enda den anerkjennende følelsen jeg satt med gjennom hele denne boken.
Forkynneren, som egentlig var Davids sønn Kong Salomo, sier om seg selv at han er den viseste, rikeste og mest innflytelsesrike konge i Israels historie. Dette gir oss sterke assosiasjoner til en annen som kalles Davids sønn - nemlig Jesus - kongenes Konge. Han som kom 1000 år etter Salomo og er den viseste av alle.
Idag har jeg lyst til å ta fram en av de mange tingene som Forkynneren legger fram for oss. Jeg tror det kan passe veldig bra i disse #MeToo tider.
Fork 7,25-29 "Jeg la vinn på å skaffe meg kunnskap, å granske og søke etter visdom og sammenheng, ville skjønne at ugudelighet er dårskap, og at dårskap er galskap. Da fant jeg at bitrere enn døden er kvinnen som spenner sitt garn. Hennes hjerte er som en snare og hendene som lenker. Den Gud synes om, slipper fra henne, men den som synder, går i garnet. Se, dette fant jeg, sier Forkynneren, da jeg la det ene til det andre og ville finne en sammenheng. Jeg søkte den stadig, men fant den ikke. Én fant jeg blant tusen, men ikke en kvinne blant dem alle. Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn."
I begynnelsen av Forkynnerens bok får vi vite hvordan Kong Salomo setter seg fore å utforske med visdom alt som skjer under himmelen (1,13). Dette ville han gjøre ved å trenge inn i de forskjellig livsforhold. Her i slutten av kapitel 7 har han kommet frem til at "ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap".
Dette blir kanskje lettere å forstå når vi ser at grunntekstens ord for "ugudelighet" er det hebraiske ordet "resha", som betyr "å gjøre galt (spesielt moralsk)", "ondskap" og "ugudelighet".
Hvis vi så lar denne onde, ugudelige dårskapen få utvikle seg, vil vi til slutt se at den rett og slett fører til galskap. Mennesket blir altså ikke lykkeligere av å vende seg bort fra Gud. Det blir ugudelig, ondt og moralsk fordervet, og til syvende og sist ender det opp i galskap. Det er bare å ta et blikk på verden idag, så får vi dette bekreftet i fullt mon.
Men så kommer Forkynneren med en interessant bemerkning: Han har nemlig funnet noe som er bitrere enn døden! For det er bittert å dø, ganske enkelt fordi man da vil måtte forlate og miste alt man har klart å erverve seg gjennom livet. Det være seg gods og gull, penger og makt, stolthet og ære. Ja, til og med visdom og forstand forsvinner med døden. Så hva kan vel være bitrere enn dette? - Mon tro om det kan være å miste alt og likevel måtte leve resten av livet med smerten, skandalene og skammen?
Etter all sin søken i det som skjer under himmelen fant Forkynneren ingenting som var like farlig og mer ødeleggende enn listige kvinner. Her menes selvsagt ikke alle kvinner, men den forførende kvinnen som spenner sitt listige garn.
Når en mann først blir fanget av henne, er det umulig å rømme uten å bli ødelagt. Med forførende fremferd legger hun snarer ut for mennene og fanger dem i lastens og lidenskapens garn. Hun fører dem i den største ulykke og legger lenker om deres hender, som de aldri mer kan frigjøre seg fra. Slik står det i Ordsp 5,3-4 "Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning, munnen hennes er glattere enn olje. Men ettersmaken blir bitter som malurt, kvass som et tveegget sverd."
Med dette i tankene er det interessant å vise tilbake til Fork 2,8 hvor det står "... det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner." Det er altså ikke noe nytt at menn å lyster etter kvinner. Slik har det vært opp gjennom alle tider. Det er bare idag dette blir fremstilt nærmest som noe unormalt.
Fork 7,25-29 "Jeg la vinn på å skaffe meg kunnskap, å granske og søke etter visdom og sammenheng, ville skjønne at ugudelighet er dårskap, og at dårskap er galskap. Da fant jeg at bitrere enn døden er kvinnen som spenner sitt garn. Hennes hjerte er som en snare og hendene som lenker. Den Gud synes om, slipper fra henne, men den som synder, går i garnet. Se, dette fant jeg, sier Forkynneren, da jeg la det ene til det andre og ville finne en sammenheng. Jeg søkte den stadig, men fant den ikke. Én fant jeg blant tusen, men ikke en kvinne blant dem alle. Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn."
I begynnelsen av Forkynnerens bok får vi vite hvordan Kong Salomo setter seg fore å utforske med visdom alt som skjer under himmelen (1,13). Dette ville han gjøre ved å trenge inn i de forskjellig livsforhold. Her i slutten av kapitel 7 har han kommet frem til at "ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap".
Dette blir kanskje lettere å forstå når vi ser at grunntekstens ord for "ugudelighet" er det hebraiske ordet "resha", som betyr "å gjøre galt (spesielt moralsk)", "ondskap" og "ugudelighet".
Hvis vi så lar denne onde, ugudelige dårskapen få utvikle seg, vil vi til slutt se at den rett og slett fører til galskap. Mennesket blir altså ikke lykkeligere av å vende seg bort fra Gud. Det blir ugudelig, ondt og moralsk fordervet, og til syvende og sist ender det opp i galskap. Det er bare å ta et blikk på verden idag, så får vi dette bekreftet i fullt mon.
Men så kommer Forkynneren med en interessant bemerkning: Han har nemlig funnet noe som er bitrere enn døden! For det er bittert å dø, ganske enkelt fordi man da vil måtte forlate og miste alt man har klart å erverve seg gjennom livet. Det være seg gods og gull, penger og makt, stolthet og ære. Ja, til og med visdom og forstand forsvinner med døden. Så hva kan vel være bitrere enn dette? - Mon tro om det kan være å miste alt og likevel måtte leve resten av livet med smerten, skandalene og skammen?
Etter all sin søken i det som skjer under himmelen fant Forkynneren ingenting som var like farlig og mer ødeleggende enn listige kvinner. Her menes selvsagt ikke alle kvinner, men den forførende kvinnen som spenner sitt listige garn.
Når en mann først blir fanget av henne, er det umulig å rømme uten å bli ødelagt. Med forførende fremferd legger hun snarer ut for mennene og fanger dem i lastens og lidenskapens garn. Hun fører dem i den største ulykke og legger lenker om deres hender, som de aldri mer kan frigjøre seg fra. Slik står det i Ordsp 5,3-4 "Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning, munnen hennes er glattere enn olje. Men ettersmaken blir bitter som malurt, kvass som et tveegget sverd."
Med dette i tankene er det interessant å vise tilbake til Fork 2,8 hvor det står "... det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner." Det er altså ikke noe nytt at menn å lyster etter kvinner. Slik har det vært opp gjennom alle tider. Det er bare idag dette blir fremstilt nærmest som noe unormalt.
Samtidig skal vi være klar over at dette er en farlig lyst som kan være svært ødeleggende for den som synder og går i garnet. De fleste har ikke motstandskraft nok til å stå imot og blir snart et bytte for de onde lidenskaper, og dermed en lastens slave. Det er bare èn som kan fri menneskene fra denne ulykken, det er Gud.
Ingenting annet enn Guds nåde kan bevare en person fra å bli innblandet og holdt fast av en listig og uren kvinne. Ingen liberal teologi eller religiøs utdanning vil hjelpe. Heller ingen trening og eller god forstand. Hvis en mann blir holdt borte fra slike lidenskaper, bør han se på det som en barmhjertighetsgave fra Gud.
Når Salomo etter å ha veiet og betraktet menneskelivet fra dets forskjellige sider til slutt skal sammenfatte resultatene av sine erfaringer i en hovedsum, blir det denne:
Blant tusen menn har han bare funnet en som er slik en mann bør være, - men blant kvinnene har han ikke funnet noen. Han har funnet at synden har gjort enda større fordervelse blant kvinnene enn blant mennene. Salomo har nettopp sagt at alle mennesker har syndet, det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden. (se vers 20).
Men når man tar dette i betraktning, er det dog en og annen mann, - en sjelden unntagelse, en promille - som noenlunde holder mål, - om ikke i Guds, så kanskje i menneskers øyne. Men blant kvinnene er det ingen. - Ingen kan falle dypere enn en kvinne. Når hun først hengir seg til synden, blir hun mer lenkebundet og lastefull enn en mann. Men når Guds ånd får gjøre sitt frelsesverk i menneskehjertet, er det heller ingen som kan nå en så høy grad av hellighet og gudhengivenhet som kvinnen.
Spikeren