NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 23. april 2018

Normoppløste Norge

Av Dan Odfjell.

Denne overskriften lånte jeg fra Helge Lurås som presenterte Lektor Simon Malkenes på nettstedet sitt Resett 19/4/18. Redaktøren beskrev en modig Malkenes som avdekket en kaotisk skolehverdag mange steder, i det flerkulturelt «normoppløste» Norge. Derved, med ett ble Malkenes til et viktig symbol i kampen opp mot det politisk korrekte; en ren pretensjon av virkelighet.

Det fantastiske er at dette fikk Malkenes anledning til via Dagsnytt 18, altså NRK.. Hvilken frekkhet, på direkten fortalte han sannheten om hvilken faretruende fremtid vi er truet av. Dog kampen om skole-Norge og nasjonens indoktrinering, den begynte for alvor etter den annen verdenskrig. Da gjaldt det først om å tildekke sannheten etter det «brukne geværs» strategi, og å fremstille Norge som heltemodig - med sin Ap-regjeringen i eksil etc. Deretter fikk vi offisiell falsk krigshistorie-skrivning, før Ap fikk inn Gudmund Hernes rundt 1980 som statssekretær og sosiolog med sin skoleplan og gradvise ensretting. Lære-kravet ble senket slik at alle skulle med, hvorved de flinkeste ble desavuert og/eller u-inspirerte. Om de da ikke hadde ressurssterke foreldre som kompenserte. Og her ikke å forglemme, en for formålet redigert lærerutdanning og kravet og instruksene til disse.

Nå er vi kommet over i en enda verre og farligere fase. Men dette vil ikke sosialistene høre tale om, de protesterer ja, de insisterer på at dette er helt feil, i dette vårt Ap-varme flerkulturelle Norge. Men de kan protestere til de blir blå; dette bærer galt avsted. Det vet vi fra flere skoler i Oslo-området hvor både læring og disiplin mangler totalt. Vi kan også se til andre land for den samme utviklingen; enklest Sverige vår nærmeste nabo.

Hvordan er det mulig til de grader å bedra det norske folket? Først hjelper det å huske på at vi, allerede, uten at vi selv helt klarer å se det, har vært indoktrinert i mer enn en generasjon til sosialistisk tenkning; nemlig Aps arvegods fra før-krigstidens kommunisme. Vi så det etter frigjøringen etter 5 års tysk okkupasjon med Einar Gerhardsens 3-års planer. Han og Ap ble reddet av Marshall-hjelpen og av Haakon Lie, sistnevnte sterk og amerika-frelst.

Men den viktigste forklaringen er Ap og den utenomparlamentariske makten, ikke minst gjennom NRK og TV2 samt alle riksavisene. Det unike i dagens Norge er, at i motsetning til de fleste andre land som det er naturlig å sammenligne oss med, har vi ikke en eneste stor avis som representerer et borgerlig korrektiv. Ikke en. Er det rart at det politiske korrekte får gjelde når journalistene er rundt 80% på venstresiden? Og redaktørene, de er der 100%, både sjefs-redaktørene og debatt-redaktørene. Derved slipper ikke vi konservative til med våre argumenter, noe som skjules, lett og tilforlatelig. Det forklarer samtidig hvorfor Gro Harlem Brundtland hadde så lett spill for det flerkulturelle, noe hennes etterfølgere senest Jonas Gahr Støre har flytt forfeilet videre på.

Også blant de borgerlige har mange undervurdert problemene, og kirkens menn og kvinner er dessverre tildels totalt bortreiste. Men så viser da også verdens-historien at de geistlige finner det langt behageligere å være på den, til enhver tid, gjeldende samfunns maktens side. At de «forfeilede» ikke vil åpne øynene og innrømme dagens norske realiteter er det dramatisk skremmende. For vi følger nå etter Sverige, utfor både kultur-stupet, og inn i avkristningen. Forstå det den som kan, rasjonelt er det i et hvert fall ikke, å forbli samfunnsmessig på autopilot, til vårt fedrelands fortapelse og etterslektens sannsynlige frihetstap og fremmed  undertrykkelse.

Det mediaverdenen mangler, er kritiske medier som stiller grunnleggende spørsmål ved den politisk korrekte politikken som føres. Det finns ingen kritisk offentlighet lenger i Norge, kritikken er henvist til nettsteder som offentligheten definerer som lugubre, rasistiske og  fascistiske. Så langt er det kommet, dessverre, i dagens konforme Norge.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.