NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 7. februar 2019

Meningstyranni i abortdebatten

Av Janne Haaland Matlary (tipset av Kirkehøyden).

Hersketeknikker og sensurforsøk lover ikke godt for norsk demokrati.

Fra det øyeblikk KrF var en mulig regjeringspartner har det vært en nesten militant motstand mot debatt om abort. Selve debatten skal stoppes. Dette er et meget pussig standpunkt i et demokrati. Kan ikke de som mener at tvillingabort er barbarisk få lov til å kjempe for at dette skal avskaffes? Og de som mener at man ikke skal kunne ta liv på grunn av alvorlig sykdom?

Skremmende intoleranse

Hvem er det som mener at de har rett til å stoppe debatt om slike fundamentalt viktige tema? Denne intoleransen er skremmende. Vi lever i et demokrati hvor vi er vi forpliktet til å respektere uenighet. Vi bør si som min britiske venn: «Vi er totalt uenige! Så interessant!»

I et demokrati er vi uenige om det aller meste, også spørsmål som abort og familie. Dette er bra. I det demokrati setter vi ikke merkelapper på hverandre for å delegitimere og marginalisere meningsmotstandere, men har høflige og respektfulle debatter hvor det beste argumentet vinner.

Et demokrati er basert på normen om saklig debatt – nettopp fordi folk vil være totalt uenige i mange spørsmål og forbli det. Saklighetskravet blir ekstra stort når det gjelder sterkt omstridte spørsmål som abort. 

Uhøflighet og mangel på respekt

Er protestene mot abortdebatt og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) preget av disse normene? Er innvendingene høflige og respektfulle? Er de basert på saklige, substansielle argumenter? Definitivt ikke.

Ropstad blir kalt «mørkemann», en barnslig og primitiv merkelapp som sier mye om nivået i norsk ordskifte. Kan vi ikke bli litt mer sofistikerte i 2019? Nedsettende betegnelser om personen er det vi kaller ad hominem i logikken. Det brukes når man ikke har saklige argumenter.

Mange kvier seg for å delta i politisk debatt av frykt for slik stempling. Da Kong Harald snakket om viktigheten av vennlighet i sin nyttårstale, tror jeg han siktet til den utbredte uhøfligheten og mangelen på respekt vi ser i norsk debatt. Personangrep er hersketeknikk og lykkes ofte i å psyke ut motstanderen. Dette er antidemokratisk fordi saklige argumenter ikke får rå grunnen og så mange bidragsytere skygger banen.

Ingen «eier» abortsaken

I et demokrati kan og bør alt debatteres. Ingen «eier» abortsaken. Den angår alle borgere, menn som kvinner. Den dreier seg ikke om menneskerettigheter eller kvinnens kropp, som er det eneste «argumentet» jeg registrerer fra dem som vil stoppe debatten. Den dreier seg om spørsmålet: Når skal staten tillate at man tar liv, hvis overhodet?

Bør vi ha dødsstraff for grusomme forbrytelser? Ja, sier mange stater. Nei, sier vi og resten av Europa. Bør vi ha eutanasi? Ja, sier Nederland, Sveits og noen amerikanske stater. Nei, sier vi og de fleste andre land i verden.

Bør vi ha aborttilgang? Ja, sier de fleste vestlige land, men inntil en grense, definert som 12 uker i Norge. Bør vi ha abort pga. sykdom eller antall fostre? Det er de to temaene hvor debatt nå forsøkes kneblet i Norge.

Les hele saken i Aftenposten.