Russisk rulett på Nord-norske og livsfarlige veier

Av Amund Garfors.

Så skjedde det atter en gang, der en utenlandsk og dårlig skodd semitrailer fikk sleng på såpeglatt vei, sakset og dundret inn i en møtene personbil. Denne gang på E-10 like vest om Bjerkvik, der tre mennesker som var i den møtende personbilen kom sterkt til skade i kollisjonen. Bare ren flaks og et Guds under at ikke alle tre mistet livet. Og der heldigvis Simon Skog som bor like i nærheten til ulykkesstedet, hørte smellet og kom raskt til unnsetning og fikk varslet om ulykka over telefon. All ære til ham!

Og så kan man spørre nok en gang; hvor lenge skal vi tillate at disse øst-europeiske dødsmaskinene, vogntog og semitrailere, får lov til å operere og gjøre norske veier nesten til de rene dødssoner? Ja, hvor det spilles "russisk rulett" overfor oss som ferdes på disse  veiene hver eneste dag? Verst er det selvsagt på den tiden av året da veiene er såpeglatte med null-føre og ren is i kjørebanen. For vi vet så altfor godt, at disse livsfarlige og tunge kjøretøyene og som norske myndigheter slipper løs på oss, de står der og spinner forsyne meg på flat mark. Eller bare glir rett ut og i grøfta, noe vi var vitne til sist torsdag i nærheten av Evenes, dagen før denne fatale ulykka på E-10 ved nedstigningen fra Herjangshøgda.

Ja, å begi seg ut på veiene nå, mer enn strengt tatt nødvendig, det er blitt den rene risikosporten. Politiet og Statens Vegvesen har ikke på langt nær den kapasiteten de måtte ha hatt for å gjennomføre kontroller i tilstrekkelig omfang. De gjør vel kanskje så godt de kan innenfor de begrensningene som våre politikere har skylden for?

Selv om det er verst om vinteren, kan det være skummelt ellers også. For det første gir disse utenlandske sjåførene totalt blaffen i fartsgrenser og trafikklovene. De har en stygg uvane med å kutte svinger, slik at de kommer dundrende langt over midtlinja. Dette har jeg opplevd sjøl diverse ganger de senere årene etter at cowboyene fra Øst-Europa tok over trailertrafikken. Og dette synes jeg bare blir verre og verre. Ja det er slik at hver gang jeg møter et vogntog, da får jeg angst og det tennes en liten mental "varsellampe" om å skjerpe aktsomheten. Ikke minst om å holde et ekstra øye med vogntoget, for å se hvordan det oppfører seg.

I tillegg til høy hastighet og kutting av svinger, så har man også problemet med bratte nedstigninger fra fjelloverganger, slik som der ved nedkjøringen fra Herjangshøgda, hvor det smalt denne fatale fredagskvelden. Da overbelastes nemlig bremsene og som dermed går varme. Ja der man vil miste mye av bremseeffekten. Resultatet kan bli at det går fryktelig galt. Selv på et vogntog/semitrailer med gode bremser kan det gå veldig ille dersom sjåføren bare bruker bremsene for å dempe hastigheten i lange nedoverbakker. Da MÅ man bremse med motoren ved å gire ned i stedet for bare å bruke bremsene! Dersom da bremsene i tillegg er dårlige, noe de ofte er på utenlandske vogntog, blir det jo da bare enda verre. Kontrollører fra Statens Vegvesen har opplevd at det står røyk og flammer ut av hjulene på vogntog som stoppes i lange bratte nedstigninger.

Nei, det er ingen som helst tvil hos undertegnede, at det aller meste av denne elendigheten vi nå ser på våre veier her i nord, det kan selvfølgelig tilbakeføres til vårt ulykksalige og tragiske medlemskap i EØS. Som EØS-medlem er vi svinebundet, der vi bare blir nødt til å slippe løs denne galskapen på våre veier. Og selv om vi kan kontrollere og stoppe noe av dette, og som heldigvis er blitt skjerpet i det siste, ikke minst etter den fatale ulykka ved Nordkjosbotn den 7 januar, så har vi ikke sjanse til å stoppe mer enn en liten del av denne cowboytrafikken. Dermed blir oppdagelsesrisikoen liten og galskapen kan fortsette som før.

Sjøl var jeg passasjer i Tromsø-bussen sist torsdag, da E-10 var stengt ved Evenes, altså dagen før denne fatale ulykka i Bjerkvik. Jeg husker at fra Buktamoen til Narvik, der var det den rene skøytebanen. Og med masse vann på veien. Vi møtte en rekke vogntog som kom susende, og jeg tenkte med gru på den stakkars bussjåføren som svetta der framme. Ja vi kom trygt fram, bare en halv time etter ruta til Narvik, og på en E-6 som egentlig burde vært totalt stengt den dagen for alt av tyngre kjøretøy! Noe jeg håper vil bli rutine i framtida, slik veiene var denne tragiske fredagskvelden i Bjerkvik!

Amund Garfors