NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 29. august 2019

Document.no - De svakes beskytter

Av Hallgeir Oppraak. 

Kjell Skartveit skriver en god artikkel om «sannheten» på nettforumet Document no. Artikkelen får en del kommentarer. En av kommentatorene, Therion, legger inn en kommentar som etter min mening er helt bak mål og fullstendig irrelevant, (se under). 

Therion, som han kaller seg, «dyret», forkludrer Jesu ord og evangeliets budskap. Når han så blir imøtegått og stilt noen saklige, relevante og betimelige spørsmål, skal han spares for og beskyttes mot dette - med Dcoument.no’s velsignelse. Spørsmålene blir refusert. De skal tauses bort. De kan av en eller annen mystisk grunn virke som en trussel, mot Therion som person. 

Og da blir det for farlige for Document.no. For uanstendig. Det er nesten ikke til å tro. «Dyret» skal beskyttes mot å bli motsagt. Det skal spares for muligheten for å bli supplert og korrigert. Man skal ikke ha noen mening som strider mot «Dyrets» egne utlegninger. 

Det hele er svært besynderlig, ja, svært betenkelig. Det lover ikke godt. 

Men hva hvis Dyret selv er selve moderatoren på Document.no? Vel, da forstår man at Document.no sensurer vekk all kritikk av Dyret. I så tilfelle har Document.no satt bukken til å passe havresekken. 

Når Therion altså blir stilt visse høyst relevante og saklige spørsmål, blir dette prompte «refusert» av moderator, uten begrunnelse, - hvilket er fullt tillatt for Document.no. å gjøre, helt uten begrunnelse.

Therion skriver: 

Johannes 8,32 etter Textus receptus:
και γνωσεσθε την αληθειαν και η αληθεια ελευθερωσει υμας
Transkribert etter nygresk uttale kai gnósesthe tin alitheian kai i alitheia eleutherósei umas, i DNB 1930: og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
En i og for seg ganske dekkende gjengivelse, men vi skal være klar over at det ord som gjengis med sannheten er αληθεια - alitheia, som har betydningsnyanser noe utover blott og bart sannhet. Det har den nektende prefiks a-, og lithi antyder noe som er glemt eller skjult (jfr. letal, som også kan bety dødelig)
Les og lær.
https://en.wikipedia.org/wi...

Følgende spørsmål stilles så til Therion:

Så du mener at aletheia betyr ikke-glemt, ikke-skjult og ikke-dødelig?

Therion svarer:

Les og lær.
https://en.wikipedia.org/wi...

Til dette svaret følger så følgende kommentar, som ikke blir godtatt av document.no’s moderator. Svaret blir altså av Document, på høyeste hold, betraktet som et innlegg som alle documents lesere skal spares for og beskyttes mot, alle som en, både kritikere og sympatisører. Ikke bare Therion skal spares og beskyttes. Moderator på document.no svekker dermed det document.no ellers med stor iver og dyktighet jobber for å styrke, nemlig ytringsfriheten: 

Du svarer ikke på mitt spørsmål og parerer med en omgåelse, og blir dermed svar skyldig, noe du ikke har hold nok til å innse.
Du kan lese om Heidegger så mye du vil, men heller ikke det gir svar på mitt spørsmål. Du skjønner ikke engang spørsmålets relevans.
Ikke en eneste oversettelse av de greske tekstene du nevner, og heller ingen andre, har lagt til grunn noen av Heideggers spekulative utlegninger av aletheia, utlegninger han drev med for å underbygge sin egen, private filosofi.
"Les og lær" skriver du, som om du vet bedre. Det viser imidlertid - gang på gang her på doc - at det er du som vet mindre. Dessuten forutsetter du like "elegant" som patetisk at jeg ikke har lest Heidegger fra før. Allerede i denne forutsetningen viser du at du ikke har peil og at du begår en fatal blunder som ingen sann filolog ville ha begått.
Ut fra det du skriver om alitheia - at du feilskriver, viser at du ikke er helt ajour og at du neppe kan eller forstår særlig mye om greske - er det virkelig relevant å stille deg spørsmålene jeg stilte deg. Svaret ville nemlig vise om du i praksis kunne gå god for en oversettelse som er i tråd med det Heidegger legger ut om. Det forsterker mistanken om at du bare er ut etter å flotte deg og skryte på deg en slags overlegen, men lånt, kunnskap, og det attpåtil som filolog, som du andre steder hevder at du er, hvilket da utad ville sette deg i en overlegen posisjon over folk som stiller deg gyldige og fruktbare spørsmål, men som du altså behendig unngår å svare på, fordi du ikke er i stand til det. I stedet forsøker du å glatte over, for å beholde maska som den store pedagog. Når du sier "les og lær" latterliggjør du deg selv. Jeg håper du ser det. Du kan som nevnt lese artikkelen på Wiki hundre ganger uten at det vil gi deg noe grunnlag for å svare på mine spørsmål. Du skjønner med andre ord ikke hva saken gjelder her, og hva som kunne være interessant å diskutere filologisk.
Svaret ditt og spørsmålene mine, som du ikke besvarer, viser at innlegget ditt er fullstendig irrelevant som en kommentar til Skartveits utmerkede innlegg, som man ikke burde skjemme ut med en slik kommentar du kommer med, en kommentar som da kun har en hensikt, nemlig å gi et skinn av hvor akademisk imponerende du liksom skal være.
Til din orientering kan jeg nevne at din "debatteknikk" allerede er lagt merke til og kommentert andre steder, en kommentar som avslører "faken" din og viser hvor langt utpå viddene du er, uten selv å være klar over det: Se andre kommentarer her.

Kommentar:

Svaret inneholder både visse fakta og visse personlige meninger som kunne være av allmenn interesse og som noen og enhver, om ikke alle, ville kunne lære noe av. Svaret ville slik sett, hvis det ikke var blitt refusert, ha bidratt til å konservere document’s gode renommé som et seriøst og vektig debattforum. Svaret var faktisk både informativt og saklig. Ved å refusere innlegget, inntar moderator en nedlatende holdning som kan minne om det som faktisk er blitt litt av et fenomen i samfunnsdiskursen, et fenomen der «de anstendige» heller beskytter og promoterer «bøllene» heller enn å belønne de saklige kritikerne av bøllene. 

Men: Det er ikke godt å vite om man skal le eller gråte. Moderator på document.no er nå gått av skaftet i sin iver etter å gjøre document.no så «anstendig», plettfri og både politisk, kulturelt og emosjonelt korrekt som mulig. (Hvis kommentarer har bare det minste anstrøk av personlig henvendelse, blir man tydeligvis beskyldt for «angrep på person». Moderator ser ikke forskjell på person og sak innenfor rimelighetens grenser). 

Jeg er fristet til å kalle dette servilitet, manglende redaksjonelt mot og et uttrykk for en stor, uberettiget og irrasjonell frykt for å bringe til torgs noe som bare har det minste grann av potensiale for å kunne «støte» eller fornærme.

Redaksjonen gjør via moderator lesere og aktører og debattanter til over-ømfintlige «snow-flakes» som i kraft av sin spesielle – av moderators antatte - følsomhet har krav på ekstra beskyttelse. Moderator gjør seg dermed til en etter min mening like gedigen som latterlig «hyper-magiker», et fenomen jeg har skrivet om før her på bloggen. På "Spiker", her, med flere linker til andre artikler. 

Moderator stakkarsliggjør og går dermed i den felle at han faktisk hindrer at sannhetens flerfoldige aspekter i denne sammenhengen kommer frem og blir dokumentert på en kunnskapsbasert, spennende og utfordrende måte. Hans motiv er sannsynlig vis å fremheve seg selv som overordentlig «korrekt» og moralsk uangripelig. Han handler imidlertid på de presumtivt svakes vegne by proxy, ved falsk fullmakt. 

«De svake» her – moderators hjertebarn - ber ikke om moderators beskyttelse, støtte og hjelp. Tvert imot vil de «svake» som leser dokument etter mine mening langt foretrekke at det foregår en robust eller brav og minst mulig forbeholden og personlig meningsutveksling på forumet, fremfor å bli spart for den, med moderators moralsk overivrige, men plumpe «usynlige hånd». Moderator er livredd for temperament, for å si det sånn, noe som ikke lover godt for document på noe sikt. Det er ikke lurt å legge seg på en linje som på generelt grunnlag undervurderer aktørenes evne til å forholde seg til saklige og friske spørsmål, og som forutsetter at aktørene tvert imot må «behandles» som umyndige personer med krav på spesialbeskyttelse. En slik strategi undergraver stedets krav på sann respekt og tillit.  

Moderator gjør sitt beste for å bevise at document.no skal tilhøre det gode selskap, som man ellers – helt legitimt og prisverdig - på stedet kritiserer nord og ne, i utvetydige ordelag. Moderator fungerer imidlertid helt kontraproduktivt i forhold til hensiktene, som han for sin del nok er overbevist om er purt gode. Han dreper rett og slett den frie og friske ordveksling i den tro at han skal «hausse» documents.no gode navn og rykte – hittil. Han skjønner ikke det fåfengte i dette. Hans snille moralisme blir en klam fordom som gir ham skylapper og et stadig større behov for å konstruere stadig nye stråmenn. Moderatiet på document bærer derfor preg av å være innhentet av en form for hybris bare sterkt moraliserende og snevert umoralske og sterkt psykologiserende personer kan fremvise. 

Moderator ser ut til å ta sin oppgave for seriøst. Han trenger å sy sine skylapper stadig tettere på. Det virker som om han går langt ut over de grenser man bør forvente av en moderator. 

Han virker helt inkompetent overfor oppgaven. Moderator trer nærmest inn som en over-redaktør overfor redaksjonen for øvrig og føler seg da – i kraft av sin formelle stilling - antakelig mye viktigere enn han ellers vil ha god grunn til å føle seg.

Han mener antakelig at det er oppgaven hans å definere hva som er anstendig og hva som kan og ikke kan stå seg i kommentarfeltet på document.no, en nettavis eller et nettforum som jo skilter med å ville gå i bresjen til forsvar for realisme, toleranse og romslighet i tilnærming til de problemkompleks man i sin alminnelighet adresserer og henvender seg til.  

Det er både synd og urovekkende og ikke Kjell Skartveits gode artikkel om sannhet verdig.

Hallgeir Oppraak