NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 12. april 2020

Forvandlingens morgen

Denne teksten bygger på Olav Skjeveslands to bøker:
Ordet i første rekke

Tekstanalyse av Matt 28,1-8.

V. 1. I grålysningen den første dag i uken (søndag) går de to kvinner som var vitne til begravelsen (27, 61), ut for å se til graven. Alt var nå slutt. Å stå foran en ruvende gravsten er det definitive møte med dødens faktum.
(sml. 1 Kor 15, 4a).

V. 2-4 er særstoff hos Matteus. De andre evangelister forutsetter bare at gravstenen er borte, mens Matteus har denne merkelige fortelling om engelens opptreden. Selve oppstandelsen skildres ikke. Dens karakter av enestående, eskatologisk begivenhet unndrar seg enhver beskrivelse. Det er de ledsagende fenomener som omtales, og disse bare understreker det unike som har skjedd. 

- Det er oppstandelsens at som er hovedsaken her, ikke dens hvorledes.

V. 5-7. Evangelistenes beretninger om oppstandelsen er i enkelte detaljer noe forskjellige. Dette forhold bare bekrefter deres troverdighet som ekte overlevering. Men de bevitner samlet engelens budskap til kvinnene, og dermed har vi allerede et vink om at tekstens tyngdepunkt ligger i v. 6: "Han er ikke her, han er oppstått." Tilføyelsen: "slik som han sa" understreker at Jesus holder ord. Som bekreftelse blir de invitert til å se stedet hvor Jesus lå.

I relativt nøkterne og udramatiske ordelag konstateres det at Jesus ikke er blant de dødes tall, men lever. V. 7 retter så blikket fremover: Engelen ber kvinnene løpe til disiplene med budet om oppstandelsen, og at Jesus drar i forveien til Galilea, sml. 26, 32. "Der skal dere få se ham."

Påskebudskapet er ikke bare knyttet til en tom grav, det er enda mer innsiktet på et personlig møte med den oppstandne - han som fra nå av kan være med sine disipler "alle dager" (28, 20).

V. 8 viser kvinnenes reaksjon. De har stått innfor noe unikt, vært ved grensepunktet mellom det gamle og det nye. Reaksjonen skildres med ordene "frykt og stor glede". Dermed avspeiles både det skremmende og det dragende i dette møte med en ubegripelig, guddommelig skaperakt.

Kvinnene hadde gitt seg av sted i grålysningen i fortvilelse. Nå løper de tilbake til de andre disipler med sensasjonelle nyheter - "hellig forfjamselse" (P. Lønning).

Budskap - sikte - særpreg

Tekstens budskap kan oppsummeres slik:
1. Den korsfestede som ble lagt i grav, er - etter sitt eget løfte - stått opp fra de døde.
2. Derfor er det mulig å møte ham personlig.
3. Derfor går han fra nå av "i forveien" for sin menighet.

Tekstens sikte er å forkynne frem troen på Kristus som dødens overmann i dødens verden.
Tekstens særpreg ligger i dens posisjon og plass som det triumferende høydepunkt i evangelistens beretninger om Jesu liv.

Spikeren