NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 11. april 2020

Mens vi venter på oppstandelsen

Andakt av Spikeren.

Idag skal vi se litt på hva som skjedde dagen mellom Jesu korsfestelse og oppstandelsen. Vi leser fra Matt 27,62-66:

"Neste dag, som var dagen etter beredelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå! Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dag, så ikke hans disipler skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er oppstått fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første. Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan! De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter."

Dagen etter at Jesus ble korsfestet og lagt i grav var det sabbat (hviledag), da alle jøder etter loven skulle holde seg i ro. Men Jesu fiender hviler aldri, og her ser vi altså hvordan de som forkynte sabbatshvilen strengest (yppersteprestene og fariseerne), faktisk bryter den selv når de i samlet flokk går til Pilatus hvor de aktivt og intenst jobber for å få en vaktstyrke til å vokte Jesu grav. Dessuten gir Pilatus klare ordre om at de skulle utføre arbeidet med å sikre graven og sette ut vakter. "De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter." står det. Så her bryter altså yppersteprestene og fariseerne sabbatshvilen så det holder!

Det ser ut for at yppersteprestene og fariseerne hadde fått noen betenkeligheter etter å ha utført sitt justismord med løgner og falske anklager. For hverken Pilatus eller Herodes fant noe å anklage Jesus for. Slik står det i Luk 23,13-15: "Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket og sa til dem: "Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff."

Likevel fortsetter de å kalle Jesus for en forfører. For nå som han var død og begravet, følte de seg trygge på at saken var løst og at ingen kunne gjøre noe mer med den. Dette er et typisk eksempel på hvordan vi mennesker dømmer etter ytre omstendigheter og synlige resultat, uten å ta Guds vilje med i beregningen.

En annen interessant ting som kommer frem i møtet hos Pilatus er at yppersteprestene og fariseerne sier: "vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå!". De hadde med andre ord hørt om at Jesus skulle oppstå etter tre dager, og nå skulle de altså trippelsikre seg mot at noe slikt ikke måtte skje. Dette skulle de gjøre ved å:

1: Forsegle graven.
2: Sette ut vaktstyrker.
3: Forhindre noen i å stjele Jesu døde legeme.

Derfor er det helt ufattelig å se hvordan Gud i sitt forsyn forbereder å bevise Jesu oppstandelse nettopp gjennom disse som på enhver tenkelig måte ønsket å forhindre den. Yppersteprestene og fariseerne visste nemlig at de ikke ville ha noenting å fare med dersom de ikke klarte å ødelegge vissheten om en oppstandelse. Det ville imidlertid ha vært mye smartere om de IKKE hadde satt iverk disse tiltakene, for da kunne de med letthet ha overbevist folket med å si at disiplene hadde stjålet Jesu legeme.

Men her ser vi altså hvordan Gud gjør deres listige planer til intet, som det står i Job 5,12-13: "Han gjør de listiges planer til intet, så deres hender ikke kan få sette deres planer i verk. Han fanger de vise i deres egen list, og de listiges råd blir bare hastverk."

For Gud bruker deres egne spekulative planer mot dem som en snare til å binde dem og tvinge dem til erkjennelse. Jesu fiender var faktisk uverdige til å bli gjort kjent med oppstandelsen; men det var likevel rett å slå ned på deres gjenstridighet, slik at enhver anledning til bakvaskelse ble tatt fra dem, og at selv deres samvittighet ble overbevist, så de ikke skulle kunne unnskylde seg med å si at de ikke visste.

Er det ikke underlig å se likhetstrekkene mellom yppersteprestene og fariseerne i Israel for 2000 år siden, og biskopene og presteskapet i Den Norske Kirke anno 2020? Husk dette dere: De skal heller ikke kunne unnskylde seg med å si at de ikke visste.

La oss likevel se det på denne måten: Gud brukte selv sine fiender til å gjøre Kristi herlighet enda mer fremtredende. For det er ingen plausibel grunn til å lyve eller benekte når de selv kom og fant graven tom. De har kanskje ikke avstått fra sin onde vei, men de har allikevel gitt oss et korrekt og nøkternt vitnesbyrd om at Kristus virkelig stod opp, siden kroppen hans, som lå i en forseglet grav, beskyttet av vakter på alle sider, ikke ble funnet.

Spikeren

(Første gang postet på SC påsken 2019)