«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak,og du må vente på ham.» (Job 35,14)
Dagens ord er fra Elihus tale til Job. I sin anfektelse og nød så ikke Job lys noe sted, bare mørke og død. «Bare jeg visste å finne ham og kunne komme fram til hans trone», utbryter han i sin hjelpeløse fortvilelse. (Job 23,3).
Jobs inderligste ønske var å finne Herren igjen, men det syntes som om Herren var langt borte, eller at han hadde skjult seg for ham.
Han dvelte så ved tidligere tider og sier: «Å, om jeg hadde det som i de måneder som er forbi, som i de dager da Gud vernet meg. Da skinte hans lampe over mitt hode, da vandret jeg gjennom mørket ved hans lys» (Job 29,2-3).
Kanskje noen av oss har opplevd noe lignende i vanskelige situasjoner i livet. Tankene våre vender så snart tilbake til da Herren føltes så nær, men nå føles han å være så langt borte, og spørsmålene kommer og plager oss i vårt indre: Ser ikke Herren til oss lenger? Ser han ikke at vi er i nød? Har han forlatt oss?
Mange kristne har fått erfare at det av og til kommer tider i ens liv hvor alt ser håpløst ut. En føler at en ikke får noe når en leser Guds ord, og bønnen synes ikke å nå opp til Herren. Gleden og frelsesvissheten uteblir, mens sinnet blir preget av uro og vonde og plagsomme tanker.
Selv om du bærer på disse vonde følelser, så er Herren nær (se Salme 119,151!) Ingen trenger å fare opp til himmelen for å hente Kristus ned, eller fare ned til avgrunnen for å hente ham opp fra de døde. «Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte», sier apostelen. (Rom 10,8). Kristus er like nær deg som Ordet er nær deg, for Jesus er Ordet og er i Ordet.
«Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!» (Salme 27,14). Vi må lære å vente på Herren Jesus. Han har jo lovet i sitt ord at han vil være med sine alle dager inntil verdens ende (Matt 28,20). La oss derfor vente på Herren, for han kommer snart!
Paul Gerhard sier det på denne måten:
Velt alle dine veier Og all din hjertesorg
På ham som evig eier Den hele himlens borg!
Han som kan stormen binde Og bryte bølgen blå,
Han skal vel også finne Den vei hvor du kan gå.
Gjør en lykksalig ende På all vår strid og nød!
O Herre, ta i hende Vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier Og led oss trinn for trinn,
Så samles våre veier Til sist i himlen inn.
(Nr. 386 vers 1 og 12 i Sangboken)
Olav Hermod Kydland
Kommentarer
Legg inn en kommentar