Kongehusets nærstående avslutning?

Av Dan Odfjell. 

Jeg har gjort min verneplikt og mere til og har alltid vært konge-tro. Men påfølgende Harald Stanghelles bok basert på en rekke intervjuer med Kong Harald er jeg meget trist til mote både på landets og kongens vegne. Boken «Kongen forteller» var en underlig «åpenbaring» som neppe er nedskrevet av en reell konge-tro til monarkiets beste, noe Christian Skaug imidlertid intelligent ikke omtalte på document.no 16/10/20 under tittelen «Er Harald også sammensuriets konge?». Jeg syntes Skaugs kronikk er godt oppsummerende, og den er nå blitt til et aktualisert tankekors for alle gode nordmenn.

Hillary Clinton brukte ordet «Deplorables» om 50% av de amerikanske velgerne, de fattige og de fysisk hardt arbeidende, for ikke å si dem helt uten arbeide i USA. Ordet kan oversettes med «de foraktelige», og på det tapte hun president valgkampen mot Trump. Vår statsminister brukte ordet «sammensuriet» om dem av oss som ikke var enige med henne i Norge, helt tilsvarende nedlatende. Det vil også hun tape stort på. At hun etterpå ble fortalt sin brøde og forsøkte å unnskylde seg, greide ikke å bortforklare den arrogansen som hun, i likhet med Hillary, legger for dagen. Forøvrig synes 50% av de norske velgerne nå å være av den oppfatning at Erna er den verste statsministeren i Norges historie. Godt gjort med all vår oljerikdom. 

Enkelte mennesker, ikke minst blant politikere, er nær sykelig opptatt av prestisje og makt, koste hva det koste vil. For å nå dit, er de selvopptatte og grovt løgnaktige, presist slik som så godt demonstrert av Hillary. Bare egen suksess teller, samfunnet ellers er uvesentlig. Jeg vil ikke trekke parallellen til Hillary for langt, men Erna er globalist og bryr seg ikke døyten om at folket ikke vil tape sitt land til utenforstående fremmede, enten det gjelder det innvandrings-positive og sterkt sprikende EU systemet, det korrupte FN eller til det samfunnsbildet som i Sverige nå så klart og brutalt avtegner seg. Snakk om eksperiment i nåtid. Mer enn 50% vil ha en annen politikk. Men Erna kjører bare smilende og knallhardt sta på med sin politikk. Som betyr oss underlagt udemokratiske og fremmede konstellasjoner.

Var det ikke for de svikefulle, venstrevridde riksmediene og oljerikdommen som ned-demper og skjuler virkelighetene for det norske folket, ville vi hatt masse-opptøyer og nye nasjonal- konservative partier i Norge også. Men kongen, ved god hjelp av Stanghelle, viser en utillatelig mangel på sunn fornuft. Slik sett ligner dessverre vår konge svenske-kongen, imidlertid til stor forskjell fra dronning Elisabeth i England og dronning Margrethe i Danmark. Som begge utstråler trygghet, fasthet og historisk kontinuitet. Som Skaug korrekt sa det: «Kong Harald lever tilsynelatende i et politisk tankeunivers hvor en liberal verdensorden som mange fikk seg til å tro på ved den kalde krigens slutt, kan opprettholdes bare populismen kan slutte å kritisere den».

Norsk oljerikdom synes mye av svaret. Den har gitt oss en dekadens og en tro på oss selv som er skremmende, som en hyklende humanitær stormakt takket være blant annet vår statsminister. Mens vi i realiteten er en spurv i tranedans. Milliardene brukes som millioner og alt synes å søkes løst ved påpøsing bare av mer penger. Senest leste jeg at vi i takt med EU, kritiserer Russland med at Stortinget hadde vært utsatt for data innbrudd. Der er der ingenting å finne, et statist-galleri, det som er «delikat» i dette landet, diskuteres annetsteds bak lukkede dører. Og statsministeren formaner oss om ikke å lyge, men gjør det utvilsomt selv ved ikke å formidle sannheten.

Skaug avsluttet slik: «Kongehuset ser i det hele tatt ikke ut til å stå for særlig mye annet enn den relativismen kong Harald flagget under den mye omtalte talen i Slottsparken hvor han sa at nordmenn tror på alt eller ingenting og har allslags legninger, og at nordmenn også har innvandret fra Afghanistan. Da er det snublende nær å spørre om kongehuset egentlig er en institusjon». Selv ville jeg nok spurt skarpere om det lenger er verdt en institusjon. 

Senatoren Cato i Romer-riket avsluttet alltid sine taler med et «for øvrig mener jeg». Og selv mener jeg Skaugs kronikk bør leses av alle, og at de som ikke gidder å følge med, verken på nettstedet document.no eller på konkurrenten Resett, er ikke reelt bedre samfunns orienterte, relativt sett, enn om de hadde vært bosatt i et u-land. Også i Norge blir vi politisk lurt trill rundt av fordelsfolkene - knapt uten respekt for den lille mann og kvinne. Vi er blitt et diktatorisk demokrati, ikke et folke-demokrati. Stortings-representantene svarer ikke lenger til folket, men til de statssubsidierte partilederne som nekter oss folkeavstemning. Staten gjennomsyrer alt, og politikerne bestemmer selv sin egen lønn og frynsegoder. Snart er vi ikke annet en en liten EU-utkant region, ei heller lenger et suverent uavhengig land - i brudd med Grunnloven. Det er veien regjeringen vil oss. Den må avskaffes. (Cato: Cartago må ødelegges.)

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kommentarer