NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 22. desember 2020

Problemer må erkjennes før de kan løses

Av Dan Odfjell. 

Etter mitt innlegg «Skyggenes dal» på dokument 11/12/20  leste jeg kommentaren fra en Oystein som begynte slik: Det er ikke vanskelig å finne problemer med dagens samfunn. Men hvorfor er det ingen som klarer å komme opp med realistiske løsninger? Det spørsmålet må du adressere til politikerne, Oystein. Greier ikke de av med løsninger må de remplasseres. Den fredelige muligheten har vi kun hvert 4de år slik systemet er. Ellers er foranderlig umulig uten borgerkrig. Som ikke jeg, en liten debattant opp mot statsmakten (kontrollert og dirigert av den kompakte selvgode politikermassen) kan makte med. Annet enn å påpeke det norske folkets største enkelt problem, innvandringen. Men til Oysteins implisitte utfordring har jeg et helt konkret svar til vår nasjonalstats største problem: Stopp all fremmed innvandring og påbegynn repatriering av de ikke integrerbare. Dette haster, mens vi ennå har oljefondet til vår hjelp.

Om regjeringen er på Norges beste interesses side, da kan den redde landet. Det krever at regjeringen, eller senest den neste, må tåle erkjennelsen av at vår nasjonale politikk i stor grad er forfeilet. Erkjennelsen er egentlig ikke verre enn som så. Det politiske rabalderet som vil følge har selvfølgelig sin pris, men er vel verdt det: Dekket må ryddes for makt personer som hverken vil erkjenne nødvendigheten av eller påta seg den snu-operasjonen som må til for at Norge ikke skal bli som Sverige. Det betyr at fremsynte politikere enten må erkjenne sitt brøde, og komme seg på lag med en ny og oppryddende begynnelse, eller fredelig skyndsomt trekke seg tilbake som utgått på tid.. Fordi dem som ikke forstår den nasjonale tegningen risikerer straff, dvs som fiender på innsiden. Slike fikk lide for akkurat det etter okkupasjons frigjøringen i 1945. Med et nytt rettsoppgjør som forhåpentlig kommer før landet er helt tapt.

Signalene om den negative «fremmed» utviklingen strømmer økende inn fra det hele land, men erkjennes knapt av den såkalte borgerlige regjeringen, støttet av de venstrevridde og like stilltiende riksmedier.  Av en avslørende flau og god grunn: signalene viser nedsidene for folk flest av den gjeldende regjeringens globalistiske politikk. Det betyr at nedsidene bevisst tildekkes og at opposisjonen søkes utmanøvrert. Ragnar Larsen i Tromsø, en fremtredende flittig kronikør på document.no, ble igjen publisert 11/11/20 hvor han avsluttet sitt gode innlegg («Islameringen griper om seg») litt forkortet slik: «Den går sin skjeve gang. Institusjoner som er til for å fremme opplyst demokrati, kunnskap og akademiske ferdigheter er anførere for en utvikling som leder landet fra lys til mørke». Snakk om molboland, en kneling for fremmede og da snakker jeg ikke bare islamister: Vesten er samtidig i en krig mot diktatoriske kommunistiske krefter. Men i Norge har folk det for godt til en gang å bry seg. Og Erna Solberg har sågar gjort en pakt med Kina om ikke å kritisere dem. Unødvendig, uklokt og underdanig.

Med Erna til rors synes Norge fortapt. Dere kan historien om den trojanske hesten. Jeg har som en av de økende mange gitt henne opp. 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant