NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 12. mars 2021

Skapelse vs Evolusjon - del 2 av 4

Av Spikeren. 

Vi fortsetter her vår studie av "Skapelse vs Evolusjon".

I del 1 så vi litt på hva Vitenskapen og Bibelen sier om "begynnelsen" og universets opprinnelse. 

I denne delen skal vi komme inn på jordens og livets opprinnelse. Her skal vi bl.a. se litt på hva som kreves for at liv skal kunne oppstå. 

Jeg håper og tror dette vil bli interessant for de fleste her inne.

Utvikling eller Skapelse?

Helt siden vitenskapen valgte å satse på Darwins utviklingslære, har det vært diskusjon om verden, med sine planter, dyr og mennesker, ble til gjennom en selektiv utviklingsprosess eller en guddommelig skapelses akt.

Vi har tidligere sett at vitenskapen mener det hele begynte med en plutselig, ustrukturert og kaotisk eksplosjon. Bibelen forteller oss imidlertid at det hele begynte med "Ord", noe som i praksis er systematisk informasjon. Siden ingen av oss var tilstede på det aktuelle tidspunkt, og ingen av partene direkte kan bevise sine påstander, må det kunne sies at begge parter så langt bygger på TRO.

Uansett finnes det ingen i tvil om at universet, jorden, planter, dyr og mennesker er en realitet, enten det ble til ved en tilfeldig og kaotisk eksplosjon, eller ved en nøye planlagt og systematisert guddommelig skapelse. Selv om all logikk skulle tilsi at det siste er rett, mener likevel de fleste mennesker i dag at alt ble til ved en tilfeldighet gjennom en kaotisk eksplosjon. Vi skal derfor ta frem noen av vitenskapens teorier om utviklingslæren og sammenligne dem med hva Bibelen lærer oss om skapelsen.

Hva lærer vitenskapen oss om hvordan Jorden ble til?

Vitenskapen mener altså at jorden ble til ut ifra en stor eksplosjon. I forbindelse med denne store eksplosjonen, mener man at jorden i begynnelsen ble bombardert av meteoritter. Et slikt meteoritt bombardement ville ha produsert så mye varme at jorden må ha smeltet. Hele jordkloden ville da ha vært som en rødglødende, flytende masse. Men etter hvert som jordkloden kjølnet, mener man at denne flytende massen størknet og at det dermed ble dannet en jordskorpe. Slik skal altså jorden ha blitt til, ifølge vitenskapen. Og ut ifra en tilstand, skal det altså ha oppstått liv på jorden, gjennom en tilfeldig – men likevel naturlig (selektiv) – utviklingsprosess.

Problemet er bare at hvis jorden engang har vært i en slik flytende tilstand, hadde det ikke da vært naturlig å tenke seg at alle tungelementene, så som for eksempel gull og bly, ville ha sunket langt ned i jordens indre, mens de lettere elementene ville ha ligget lenger oppe, eller på overflaten? Men fordi gull og andre tungelementer faktisk finnes i jordens overflatelag, er det vanskelig å tro at jorden noen gang har vært i en slik flytende tilstand.

Et annet problem med denne teorien, er at alle muligheter for ”liv” ville ha vært oppbrent i varmen av en flytende jordmasse. Jorden ville ha vært som en utbrent kullklump. Muligheten for dannelse av liv via en ”naturlig utviklingsprosess” ville med andre ord ha vært lik null når alt i utgangspunktet var oppbrent og dødt. Her møter faktisk utviklingslæren seg selv i døren.

Dessuten har spontan utvikling (det at liv oppstår av ikke-levende materie) enda aldri blitt observert. All observasjon har vist at liv kun kan komme av liv. Dette har blitt så intenst forsket på at det har fått sin egen lov, som er kalt ”The Law of Biogenesis”. Utviklingslæren kommer i konflikt med denne loven når den hevder at livet oppstod fra ikke-levende materie gjennom en naturlig prosess.

Når det gjelder selve universet, har vitenskapen ingen teorier om hvordan dette kom til sin eksistens. Her står altså selv de klokeste av mennesker med lukket munn. Sannelig: ”Han som gjør storverk som ingen kan granske, og underfulle ting som ingen kan telle”. < Job 5,9 >

Hva lærer Bibelen oss om hvordan Jorden ble til?

Mens vitenskapen gir oss et usikkert, vilt og kaotisk bilde av hvordan jorden ble til, gir Bibelen oss en helt annen forklaring på jordens tilblivelse. Bibelens forklaring er nesten barnslig enkel. Den er faktisk så enkel at selv en ”dåre” kan forstå den < Jesaja 35,8 >. Bibelen sier kort og godt:


1 Mosebok 1,1: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

Det er egentlig ganske merkelig at en så stor begivenhet og et så stort underverk, ikke blir ofret mer plass i Guds ord. Her kunne Gud ha ”briljert” med en ufattelig historie om hvordan Han skapte himmelen og jorden, men Han gjør ikke det. Gud bare konstaterer at Han gjorde det, og at Han gjorde det ”i begynnelsen”. Hvordan Han gjorde det, sier Han ikke så mye mer om, annet enn at Han skapte det ”ved Sitt ord”. Kanskje heller ikke vi skal si så mye mer enn det? Vi kan grunne på dette i det uendelige, men verken vitenskapsmenn eller teologer vil noen gang finne svaret på hvordan det skjedde rent praktisk. Vitenskapen tror det skjedde ved en eksplosjon, mens vi kristne tror det skjedde ved en guddommelig skapelse. Faktum er at begge parter bygger på TRO. 

Derfor behøver ikke vi kristne å gå rundt og føle oss ”dumme” og ”mindreverdige” i forhold til vitenskapen. For vitenskapen bygger jo også på tro. Den kan heller ikke gi noen plausibel forklaring på hvordan det skjedde. Det eneste den har å legge på bordet er sprikende, usikre teorier.

Men så står det noe interessant i Hebreerne 11,3: ”Ved tro forstår vi at verden ble formet ved Guds ord; at de ting som sees, ikke ble til av de synlige ting”. Hvordan kan vi forstå ved å tro? Det gjør vi ved å holde fast på og stole på at Guds ord er sant, samme hvor ”dumt” og ”håpløst” det enn kan virke for vår menneskelige tanke. Husk at ingen noen gang har klart rokke ved Guds ord, og at ingen heller vil komme til å klare det. Guds ord står fast til evig tid. 

Med dette som utgangspunkt skal vi nå gå videre. Vi har allerede konstatert at en systematisert skapelse er mye mer logisk og mye mer troverdig enn en kaotisk eksplosjon, samme hva ”de andre” måtte mene eller tro

Nå skal vi se litt nærmere på hva vitenskapen sier om ”livets opprinnelse” på jorden. Etter hvert som vi går frem, tror jeg at vi også vil begynne å forstå at verden ble skapt ved Guds ord. Det gjelder bare å holde fast på at Guds ord er sant og rett.

Hva lærer Vitenskapen oss om hvordan det oppsto liv på jorden?

Etter at Charles Darwin i 1859 gav ut sin bok ”The Origin of Species”, valgte mange av verdens forskere å satse på denne nye teorien som hevdet at alt liv hadde sin opprinnelse fra en felles stamcelle. Gjennom lange tidsperioder på millioner av år, skal det fra denne ene stamcellen ha utviklet seg planter, dyr og til slutt mennesker. Darwin foreslo at den første levende cellen ble til i en ”varm liten dam”, mens den mer moderne betegnelsen kaller det for en ”organisk suppe”. 

Uansett hva man velger å kalle det, er begge versjonene like vage. De sier oss absolutt ingenting. Betegnelsen "organisk suppe" er likevel mer villedende enn Darwins "varme lille dam" fordi begrepet "organisk" gir inntrykk av at det allerede fantes liv i denne "suppen". For det første er dette helt ulogisk med tanke på jordens utbrente tilstand, som vitenskapen selv hevder som fakta. For det andre: HVIS det nå skulle ha vært en slik "organisk suppe", da må vi spørre hvor kom dette "organiske" materialet fra og hvordan oppsto det? Faktum er at man er like langt, uansett hva man måtte kalle det.

Men la oss nå se litt på hva den moderne forskningen selv har kommet fram til for at liv skal kunne oppstå. La oss deretter sammenligne det med hva utviklingslæren forteller oss.

I dag vet vi for eksempel at livets 3 viktigste kjemiske elementer består av: Karbon, Oksygen og Nitrogen. Men jo nærmere en studerer disse 3 kjemiske elementene, dess mindre blir sannsynligheten for at livet kan ha blitt til ved en naturlig utviklingsprosess.

For det første ser vi at jordlagene som angivelig skal være fra tiden før livet ble til, inneholder veldig lite karbon. For det andre måtte vi forestilt oss en ganske underlig karbonrik atmosfære i tidligere tider dersom det skulle vært nok karbon til at liv kunne oppstå. Til sammenligning kan vi si at dagens atmosfære inneholder 1/30000 del av den karbon som den gang i tilfelle må ha vært på jordens overflate.

For det tredje viser forskningen at hvis den tidlige jordatmosfæren inneholdt oksygen, ville den kjemiske blandingen som trengs for å få liv (aminosyrer) ha blitt ødelagt av oksidasjon. Det vil si at aminosyrene ville ha bundet seg til oksygenet som fantes i atmosfæren.

Hvis det derimot ikke var oksygen i den tidlige jordatmosfæren, ville det heller ikke ha vært noe osonlag, siden oson er en form for oksygen. Dermed ville solens ultrafiolette stråler ha ødelagt enhver form for liv før det fikk sjansen til å starte.

Den eneste muligheten for at både oson og liv skulle kunne finnes på jorden, er at de begge kom til å eksistere samtidig.

For det fjerde: Nitrogen blir lett tatt opp av leire og forskjellige steinsorter. Hvis millioner av år hadde passert før livet ble til, ville jordlagene fra denne tiden ha vært fylt av nitrogen. Forskningen har likevel aldri avdekket slike nitrogenrike jordlag. Selv de eldste jordlagene er ekstremt fattige på nitrogen.

Levende materie består hovedsakelig av proteiner, som er lange kjeder av aminosyrer. Siden 1930, har det vært kjent at aminosyrer ikke kan sammenføyes dersom det er oksygen til stede. Med andre ord, kan ikke proteiner ha utviklet seg ved en tilfeldig kjemisk reaksjon hvis atmosfæren inneholdt oksygen. Likevel viser kjemien i jordens steiner, både på land og i hav, at det fantes oksygen før de tidligste fossiler kom til å eksistere.

En vanlig levende celle inneholder tusenvis av forskjellige kjemikalier, noen sure, andre basiske. Mange av disse kjemikaliene ville ha reagert med hverandre hvis det ikke hadde vært for et komplisert system av barrierer og buffere. Dersom levende ting har utviklet seg, må disse barrierene og buffere også ha blitt utviklet. Det må i så fall ha skjedd samtidig i hver enkelt art. 

DNA og dets opprinnelse

For å kunne produsere DNA, krever en celle over 75 forskjellige proteiner. Disse proteinene kan imidlertid bare bli produsert under ledelse av DNA selv. Siden den ene er avhengig av den andre, må en tilfredsstillende forklaring på den enes opprinnelse, også forklare opprinnelsen av den andre.

Som nevnt tidligere, har spontan utvikling (det at liv oppstår av ikke-levende materie) aldri blitt observert. All observasjon har vist at liv kun kan komme av liv. Dette har blitt så intenst forsket på at det har fått sin egen lov, som er kalt ”The Law of Biogenesis”. Utviklingslæren kommer i konflikt med denne loven når den hevder at livet oppstod fra ikke-levende materie gjennom en "naturlig utviklings prosess".

Tvekjønnet reproduksjon

Dersom tvekjønnet seksuell reproduksjon hos planter, dyr og mennesker er et resultat av utvikling, da må det ha skjedd en helt ufattelig rekke av tilfeldigheter. Tenk bare på de utrolig kompliserte og totalt forskjellige, men likevel utfyllende, forplantningsorganene hos hann og hunkjønn er. Disse totalt ulike organene må ha blitt fullt utviklet, helt uavhengig av hverandre. Videre må dette ha skjedd på samme tid og på samme sted. Og bare den minste feil eller ufullstendighet i et av disse organene, ville ha ført til at begge forplantningssystemene ville ha vært ubrukelige, og arten ville ha dødd ut. Denne utrolige rekken av tilfeldigheter må videre ha spredt seg slik at de skjedde på samme måte hos millionvis av andre arter.

Egentlig strider dette med hann og hunkjønn totalt imot teorien om en utvikling. For hvorfor skulle en utviklingsprosess i det hele tatt bry seg med å lage to forskjellige kjønn? Det må i tilfelle ha vært en utrolig stor omvei. Ville det ikke ha vært både lettere og mer naturlig at en slik prosess utviklet et intetkjønn, som ikke var avhengig av å finne en motpart, men som reproduserte seg selv?

Spikeren