Etter min kronikk 15/10/21 på Spikers Corner: «Olaug Bollestad, ny KrF-leder?» ble det tilhørende kommentarfeltet langt mer entydig enn forventet, nemlig stor negativitet til partiet KrF. Det avslørte samtidig stor kristen «oppgitthet», noe som kanskje kan fremme en bevegelse av private uavhengige menigheter for en alternativ bedre og mer anonym kristen livsførsel. En brannfakkel er herved i det minste tent i både kristne og geistlige kretser. De kristne kan inndeles stort sett i to hoved-grupper: de svulstige, politiske og de bibeltro oppriktige. Ved knapt å omtale Spikers Corners negative KrF-gallup, ei heller biskopenes unødige menighets maktmisbruk, skjemmer også de «kristne» avisene seg ut som svulstige.
For jeg holder sosialist-biskopene til regnskap. Som ikke-teolog kan jeg vel ikke si at jeg tok dem «i skole», men de synes knapt uten håp. De evner ikke en gang å fremme et skikkelig kirke-fremmøte lenger. Og de knebler «til enstemmighet» rundt sin opphøyede, jordiske og falske prektighet. Harde ord dette, men nødvendige for å riste DNK (Den norske kirke) ut av sin søvngjenger-ferd mot håpløs natt. Det var de trofaste, tidlige kristne, som gjennom sitt eksempelets mot og sin urokkelige Jesus-tro, i sin tid omvendte store deler av Romerriket. Betalte, lønnede «kirke-ledere» fremsto først 4/500 år senere og først i Roma. Og slik kom biskopene gradvis til jordisk makt og svulstighet; og ble kristendommen korroderende.
«La de tidligste kristne få komme til orde», var boken utgitt på norsk for ca et år siden som åpnet for min egen forståelse av kirkens utvikling gjennom tidene. Og viktig, boken forklarte hvorfor, i deres tid, selvstyrte menigheter ble selve nøkkelen til omvendelse og Jesus tro. Men denne forklaringen passet nok DNK dårlig.. Jeg har ikke sett at de kristne avisene, ei heller biskopene, har tillatt boken diskutert for dens enkle sannhet. Det er derfor vanskelig ikke å konkludere at biskopene følte seg truffet av de nå tilnærmelsesvis tomme kirke-rom. Noe som vitner om DNKs manglende, samlende kraft. Stakkars tålmodige bibeltro prester sier jeg, som taler, knapt uten tilhørere.
DNK må straks fristille norske menigheter til å kunne velge sine egne ledere og slik frigjøre den energien og det personlig kristne samholdet som er essensielt. Personlige relasjoner og sterk oppriktighet i mer intime og kjente omgivelser vil bli forløsende. Den økende kristne antipatien i det offentlige rom minner om Sovjettiden da de kristne måtte under jorden for å kunne dyrke sin Gud. Men da Putin forsto betydningen av de fredsommelig kristne, tok han kristendommen tilbake i grunnloven. Men bemerk, ingen andre religioner. Sikkert også preget av erfart islamsk fanatisme og uregjerlighet i Russlands sydligste grensetrakter.
I dag synes Russland, så rart det enn kan høres ut, å ha overtatt Europas rolle som kristelig bastion og sivilisasjon. Men selvfølgelig, norske riksmedier omtaler ikke slikt. Og se, også Sovjets tidligere vasaller, med Polen i spissen, respekterer kristelig tro og dens betydning. Samt de nekter å innordne seg et EU på ville, ukristelige veier, og som lenge har tilrettelagt for og ønsket islam velkommen. Snakk om historisk fornektelse, og det på flere måter. Som selv fedrelands-forkjemper håper jeg vår unasjonale trend kan snues, og at patriotiske nasjoner, lov og orden, samt kontrollerte grenser, igjen kan bli Europas naturlige og selv-beskyttende fremtid. Ved at den kunstige, skjøre, ikke bærekraftige og udemokratiske EU-konstellasjonen faller.
For se, både Russland og Kina er nasjonalistiske. De bekjemper og holder forståelig nok stor avstand til uregjerlige islamske krefter - om enn de globalt-taktisk spiller for å svekke Vesten ytterligere. Enkelt det med Vestens egoistiske, overmodige og svulstige politikere. For Europa i sin syd/nord- akse har Afrikas og Midtøstens utømmelige horder mot seg. USA derimot er heldigere som har Syd-Amerikas ikke-islamske fattige i nordlig anmarsj, dog med en kristen preget kultur fra hundredevis av år tilbake i tid. Med en fornuftig administrasjon vil USA langt lettere enn et splittet og skremmende svakt Europa, kunne forsvare seg og oppnå god samfunns-integrering uten borgerkrig. Det siste er hva som nå truer Europa.
Virkeligheten er at «aftensolen» truer ikke bare biskopene, som utilgivelig skaper et religiøst vakuum etter seg, men selve vårt kontinents sivilisatoriske overlevelse. Det hatet som dyrkes av de misunnelige - både av islamister og ekstremistiske venstrevridde - er «giften» som ødelegger oss innenfra. Slik er demokratiene blitt sine egne fiender gjennom tillatt tøylesløs liberalisme, uten respekt for hverken fortid eller fremtid. Historieløse politikere er livsfarlige, de mangler historiens visdom. Kina, med en dypere historie og større tålmodighet, forbigår nå Europas kortere storhetstid, kun et par hundrede år, som har gjort oss dekadente og utålmodige. Det tidligere, fattige Norge har meget dårlig tålt olje-eventyret og drifter nå ukontrollert uten hverken manns mot, patriotisme, bærekraft eller forsvar.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar