Se til Sverige og se slik samtidig inn i norsk, snarlig fremtid. Eller til Frankrike. Det viktigste statsmakts-virkemiddelet - likt Pravda i Sovjet - i det norske udemokratiske «systemet», er utvilsomt statskringkasteren NRK - og det politisk med noen sin opplagt vitende vilje. Som de sågar snedig tvangsbeskatter folket for. Så representerer da slik indoktrinering demokrati? Bestemt nei, det er det helt motsatte, et godt skjult statsdiktatur. Men våre diktatorer later seg snedig som folk flest, nemlig for tiden Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, som på skift skakk-kjører landet. Men se, de er ikke forskjellige fra historiens mange andre diktatorer, som, uten unntak, var egosentriske og svært opptatte av egen makt. Ulykke medfulgte gjerne.
Indoktrineringen går stadig for fullt sist mandag feiret NRK muslimenes høytidsdag Id. Tilstede var Jonas pliktskyldigst og holdt en tale. Men redaktøren på Resett punkterte NRKs jubel-ballong for oss ikke-muslimer med disse sanne enkle ordene: «Det er ingen grunn til å feire at Islam har kommet til Norge - for noen andre enn dem som allerede er muslimer». Det rare er at hverken Erna eller Jonas tidligere har vist interesse for religion, heller tvert imot. Og nå arbeider de for å fremme Islam som om den skulle være en del av norsk kulturarv. I Norge, helt tilbake til 1920 tallet, har Arbeiderpartiet forsøkt å knekke kristendommen. Men en såkalt middelaldersk religion som stammer fra ørkensanden på den arabiske halvøya med sin krigerske forhistorie, den på-tvinges oss.. Hvorfor? Spesielt når den har bevist seg farlig og uregjerlig?
Jeg har mine teorier, men skal ikke her komme hverken Jonas eller Erna i forkjøpet. De er de regjeringsansvarlige og de må forklare seg eller trekke seg tilbake i hui og hast. For helt dumme er de neppe, så det å forklare seg for det norske folket er nødvendig. Om ikke beviser de seg som folke-svindlere og forgiftet av egen ambisjon og makt. Da vil de, ja kanskje uansett all den skade de allerede har gjort fedrelandet, gå ned i norsk historie som de ledende arkitektene til tapet av Norge som et fritt og godt land. Men prosessen, som vi bevitner med egne øyene og i sanntid, kan ennå snues om de er ærlige, uredde og resolutte og stopper finansieringen og/eller tøyler riksmediene for ensidighet. Samt øyeblikkelig stopper import av fremmede krefter. Det siste er enkelt, et pennestrøk. Gjør de det, vil de kunne gå ned i europeisk historie som helter.
Ingen er allvitende, og vi skal alle dø. Likskjorten er uten lommer. Det eneste vi legger etter oss, enten vi er sekulære eller religiøst opptatte, er et ettermæle rent generelt - eller spesielt til vår egen etterslekt. Jeg er 84 år født før verdenskrigen og ennå med tysk okkupasjonstid i minne. Mest husker jeg frigjøringen i 1945 og norsk glede og forbrødring på tvers av alle politiske partier og samfunnsklasser, en jubel og vaiende norske flagg som jeg aldri glemmer. Fra gatene i min fødeby Bergen; med et patriotisk folkelynne fremdeles. Byen fostret Christian Mikkelsen som ledet oss ut av unionen med Sverige. Edward Grieg og Henrik Wergeland og andre kjemper kom fra Bergen og selvsagt fra hele landet rundt, stolte av sitt fedreland både fra tidligere tider som Fritjof Nansen, Roald Amundsen og pioneren Hans Nielsen Hauge.
Det er tid til å vise respekt for alle dem som gikk foran oss, våre forfedre og mødre, som bygget og sloss for landet. Men det Norge nå trenger nye helter og nye politikere med et format som Christian Michelsen og Fritjof Nansen - politikere som skjønner alvoret i den situasjonen landet er i, og som er villige til å gjøre noe med det - i stedet for karrierepolitikere som lar utviklingen gå sin gang på autopilot mot en usikker skjebne, mot Norges og Europas undergang slik som Douglas Murray så godt beskriver det.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar