Jeg har glemt å ete mitt brød

Av Øivind Andersen. 

"Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød." (Sal 102,5)

Slik blir det når en kristen forsømmer å bruke Guds ord.

Jesus er livets brød. Han er det sanne brød som er kommet ned fra himmelen, for at en skal ete av det og leve, sier han selv. [Joh 6, 32 og 51]

Brød trenger en å ete hver dag. En bør ikke tenke som så: Jeg vet hvordan et brød ser ut; jeg trenger vel ikke å spise det. Men slik forholder mange kristne seg til Guds ord. De mener at de kjenner ordet om Jesus; de vet hva Gud har gitt oss i ham, og derfor trenger de ikke å lese dette om og om igjen.

Virkningen uteblir ikke. Gudslivet i en får ikke næring. Det visner.

Alt som er galt i vårt liv som kristne og i Guds rikes arbeid, kommer av at vi forsømmer å bruke Guds ord.

Alt godt, all velsignelse og all kraft i arbeidet kommer av at vi bruker Bibelen.

Først og fremst trenger vi å lese den flittig og i sammenheng. Dernest gjelder det at vi innretter oss etter den. Vi må tro Gud på hans ord, stole på hans løfter og følge alle de formaninger som han gir oss om hvordan vi skal leve, og om hvordan vi skal innrette oss i hans gjerning.

Det gis ingen erstatning for dette!

Når det svikter i vårt kristenliv og vårt arbeid i Guds rike, nytter det ikke å prøve med såkalte nye ting, nye metoder, ny sang og musikk eller hva man ellers kan finne på å prøve av såkalt nytt.

All fornyelse skjer ved å erkjenne sannheten og vende tilbake til utgangspunktet. Vi må gå tilbake til Guds eget ord og begynne forfra igjen ut fra det. Da kommer fornyelsen.

Kommentarer