Statsministeren, har han ikke nok i Norge å gjøre?

Av Dan Odfjell. 
Foto: Lise Åserud / NTB. 

Tydeligvis ikke, globalisten posisjonerer seg nå for det store utland i oppofrelsens navn - eller for å loppe statskassen for milliarder av kroner? The Global Energy Alliance for People and Planet, det er det grandiose navnet som han «beskjedent» har takket ja til å bli med i, en «posisjonering» mer enn tre år før hans regjerings-periode utløper. Jeg antar dette skal skje i FNs regi, og at FN spekulerer i vanlig norsk «medfølgende generøs kontribusjon» grunnet Jonas Gahr Støres makt og adgang til nødvendige milliarder, for direkte dum er ikke disse FN-sosialistene som ikke selv skaper penger, men som er eksperter på å loppe andre. Og som betaler og ærer sine kløktige  medløpere etter beste evne, rikelig. Våre elite-politikere er tydeligvis svake for smiger og ennå mer for en skattefri utenlands bopel i en passende periode. Jeg mener ikke å være spydig, men er en realist, som lukter «globalist-opportunister» på lang avstand. Erna Solberg samme ulla. 
 
Jonas skal altså jobbe for mer fornybar energi i utviklingsland, og målet til «Alliansen» høres helt strålende ut, flere mennesker i fattige land skal få adgang til strøm, og at det skal selvsagt skje gjennom fornybar, ikke fossil energi.. Så imponerende selvsagt, om enn noe luftig og generelt det hele, uten penger i utgangspunktet.. Sosialistene kan ikke lage penger, bare å loppe andre for penger. Så når Jonas skal lede Alliansens «globale» råd, regner initiativtagerne nok med en takk for «prestisjen» og en norsk «medgift». Og den kan bli oss folket meget dyr, som vanlig i slike sammenhenger. For Jonas vil neppe av med sine egne millioner. Finansieringen er ikke omtalt, og dette er foreløpig en bløff bygget på de fine, rette ordene og pretensjonene.
 
Jonas har så mye ugjort i Norge at han burde konsentrere seg om de fattige i det norske samfunnet. Bunken «pending saker» på hans pult må være høy og arbeidskrevende. Senest har vi fått den ufattelige «politikerskapte» strømkrisen, den har Jonas taklet slett. Noe jeg omhandlet på Spikers Corner 21/9/22 med tittelen «Dyrtid, fattigdom og ødelagt natur», og kommentarfeltet som fulgte hjalp meg mht denne teksten. Jeg synes Jonas er kommet ut fra hoppkanten til denne regjeringen som en flaksende kråke, og han hoppet slettes ikke etter en Wirkola.. Men dersom han rydder opp slik at myndigheten og kontrollen til vår tilvante og billige strøm kommer tilbake til dens rettmessige eiere - de norske husstander og vår kraftkrevende industri - vårt nødvendige komparative fortrinn overfor et sydligere og varmere Europa, da skal han få fred fra befolkningen som ellers fortviler, desto mer som inflasjonen flår mange nå. Ut av EU er samtidig et voksende, men tildekket krav.
 
Jonas ville bli statsminister, og som det heter på folkemunne, man skal være ekstra forsiktig med hva man ønsker seg. Å være statsminister, selv med de beste rådgivere, er en tøff - og skal være en tøff jobb - fordi hans overordnede plikt er det norske folkets beste. Dersom ikke, er det overhodet ingen i kongens råd som fortjener sin taburett. Å arbeide for EU, FN og andre er ikke en overordnet del av jobben; det forsto ikke den forrige statsministeren. Så dersom Jonas følger i Erna Solbergs fotspor, er han dømt til å tape. Jeg ønsker ingen statsminister skal tape, for det blir samtidig hele Norges tap. Når store deler av folket allerede 10 dager før neste lønningspose er blakk pga mat- og strømprisene, og vi sågar står foran en kald vinter, da er mange ærverdige nordmenn i Norge for stolte til å klage, og som vil følgelig smake på sulten, og bemerk ingen av dem tilhører politikerklassen. Aldri har politikerforakten vært større enn i dag.
 
Jeg er pensjonist og bor fast i Chile, men jeg skriver som en samfunnsdebattant derfra og for den lille norske mann og kvinne, og for fedrelandet. Men riksmediene vil ikke trykke meg fordi jeg omtaler en annen virkelighet enn de vrangforestillinger riksmediene står for, realiteter som inkluderer direkte sannhetstildekning og ren løgn. Og politikere selv står bak det meningsmonopolerende NRK, som er tilnærmet likt Sovjets Pravda, tildekkende blant annet USAs forrykte Biden-regime. Dersom statsministeren i sitt innerste hjerte sympatiserer med sistnevnte, og slik vestlig sivilisasjons ødeleggelse - når USA er den vestlige verdens tradisjonelle og frie demokratiske lederstjerne - da ligger Norge dessverre dårlig an. 
 
Jeg korser meg over uforstanden både her og i USA, og refererer til «Støres nye fokus område: Skal jobbe for mer fornybar energi i utviklingsland» som publisert 21/9/22 på document.no. Er dette mannens nye selvutnevnte selvsving, dvs måten å representere landet på? Glemmer han med vilje Norge for å kunne inn yndige seg overfor resten av verdenen? Jeg tror dette blir ham til mer selvskading enn mye annet, dvs hans usolidariske måte å ri gamle landet på. 
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kommentarer