Det året som snart er omme, minner om Øystein Sundes kjente vise om «Året det var så bratt». Det er ikke sikkert at brattbakkene blir færre i 2023, men vi må ikke la dysterheten få overtaket. Det er først når håpet er ute, at situasjonen blir håpløs.
Godt nytt år! Hilsen Ragnar.
- - -
Visekunstneren Øystein Sunde sang for noen år siden om «Det var det året det var så bratt».
I samfunnsmessig forstand ble 2022 bratt for mange i år - ikke bare i Norge, men i hele Europa. Vel er det så at pandemien kom under kontroll, men 2022 ble også det året hvor gangsterklikken i Kreml slapp en landkrig løs på det europeiske kontinent. Virkningene er grufulle, først og fremst for Ukraina, men hele Europa påvirkes av tragedien.
I Norge ble 2022 det første hele året for Støre/Vedum-regjeringen. Det ble et «Annus horribilis» - et latinsk utrykk for «et fryktelig år». Arbeiderpartiet må tilbake til 1800-tallet for å finne et nivå med like svak oppslutning. Meningsmålingene viser at Senterpartiet bør føres opp på politikkens rødliste som utrydningstruet.
Hvis vi ser bort fra de kortvarige Korvald- og Jagland-regjeringene i henholdsvis 1972/1973 og 1996/1997, har Norge siden 1945 ikke opplevd maken til handlingslammet, tafatt og blodfattig regjering. Mens alle regjeringer siden 1935 har vært opptatt av å forbedre folks levekår og forsøksvis føre en verdiskapende næringspolitikk, lar Støre humla suse.
I trangere tider blir det aller trangest for de som har minst å rutte med. Regjeringen strakk seg så langt som at sosialhjelpsmottakere fikk et ekstra bidrag på 1 000 kroner til jul. Det minner oss om arbeiderdikteren Rudolf Nilsens dikt «Arbeidsløs jul» for 100 år siden: «Vi i de mørke gater, feirer i dag en fest. Til jul får vi tyve kroner, til påske: Korsfest! Korsfest!». Og 20 kroner hadde i 1922 antakelig samme kjøpekraft som en tusenlapp i dagens olje-Norge.
De partiene som kom til makten for å utjevne forskjeller, har endt med å utvide dem. Sosiale ytelser for kommende år er basert på helt urealistiske anslag for prisstigningen. Det gjør det vondt verre for dem som sliter fra før. Det virker som det er hjelp til vanskeligstilte som driver prisene i været. Bare Regjeringen får strammet til overfor dem som har det mest stramt fra før, vil inflasjonen svekkes. Det later til å være tankegangen i regjeringskontorene.
Regjeringen fører en politikk som gjør at rekordmange økonomisk vellykkede nordmenn flytter til Sveits. Til gjengjeld videreføres importen av muslimer fra dysfunksjonelle land under andre himmelstrøk. Arbeidsplass- og verdiskapende mennesker stimuleres til å emigrere. I retur får vi elementer som kommer for å tære på en fallende nasjonalinntekt. Her holder vi flyktninger fra Ukraina utenfor. De skal være hjertelig velkomne. De er fra vår egen kulturkrets og de som forblir her, vil i motsetning til andre, berike det norske samfunn.
Ap selv er på fallende kurve. Et arbeiderparti gjorde en rikmannssønn fra Oslos vestkant med bakgrunn fra et fransk eliteuniversitet til partileder. Resultatet ser vi. Det indre partilivet er i oppløsning. I stedet for å be partiets grunnorganisasjoner om råd, rekrutterer Regjeringen rådgivere fra det globale konsulentselskapet McKinsey. Medlemstallet går ned, men ikke i Trond Giskes Nidaros Sosialdemokratiske Forum - «laget som fremmer sosialdemokratiske verdier». Sosialdemokrati behøver ikke å være utdatert. Problemet er bare at Støre & Co gjør sosialdemokratisk politikk til en tragisk parodi.
Strømprisen er de fleste problemers mor. Den er motor i inflasjonen, sender selv folk i normalt arbeid til NAV og ellers levedyktige bedrifter til skifteretten. Det er helt OK for Ap/Sp at folkets valgte organer fratas kontrollen med den strømmen folket selv eier. Det blir resultatet når landet ledes av folk som er infisert av forestillingen om det grønne skiftet og skal hjelpe land på Kontinentet som har underminert sin egen energiforsyning i troen på sol og vind - og til overmål plasserte sikringsboksen i Moskva.
Vi har tidligere spådd at Senterpartiet forlater Regjeringen før våronna begynner og står fast på det. Og selv om hele regjeringen ryker, vil den bli erstattet av en som er minst like ille - langt mer opptatt av CO2-utslipp enn om folk og næringsliv har det bra.
Årsskiftet skjer i mørk dysterhet, men vi drister oss til å ønske godt nytt år - tross alt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar