Dette skulle ikke Dagen publisert

Fra avisen Dagen. Tipset av Olav H. Kydland. 

For et par dager siden fikk jeg 3 artikler tilsendt av Kydland.

Den ene artikkelen var et debattinnlegg av Knut Ottar Kringeland, publisert: 22.11.2022, med tittelen "Dagen si einsidige svartmåling av Donald Trump".

Den andre artikkelen var en motreaksjon av Halvor Nordhaug, publisert: 06.12.2022, med tittelen "Hva vil Dagen sette på trykk?".

Den tredje artikkelen var konklusjonen som Dagens redasjon endelig kom fram til, publisert: 08.12.2022, med tittelen "Dette skulle ikke Dagen publisert".

Vi presenterer her et sammendrag av de 3 artiklene med det samme spørsmålet som Kydland stilte til meg: "Hva synes du?".

Spikeren

Dagen si einsidige svartmåling av Donald Trump

Av Knut Ottar Kringeland. Publisert: 22.11.2022.

Dagen hadde ein leiarartikkel i papiravisa 20. oktober med overskrifta «Hva hadde skjedd hvis Trump var president nå?» Artikkelen har provosert fram ein del lesarinnlegg. Eg har tidlegare skrive eit langt innlegg med utgangspunkt i leiarartikkelen som diverre ikkje har komme på trykk.

Eg vil difor berre kommentera leiartikkelen si framstilling av Trump sitt forhold til Nato, som Hans-Henrik Brix i lesarinnlegg 17. november kallar «realistisk beskrivelse» og «saklig og velbegrunnet». Det var leiarartikkelen ikkje!

Kva var Trump sin bodskap til dei andre Nato-landa då han var president? Han meinte at Natolanda måtte løyva meir til Forsvaret generelt, minimum 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), og til Natoalliansen spesielt. Det var ikkje rett at amerikanske skattebetalarar i hovudsak skulle finansiera alliansen, og at amerikanske soldatar i hovudsak skulle ofra livet sitt for alliansen. Her må alle Natolanda yta sitt. Dersom ikkje, truga Trump med å trekkja USA ut av alliansen.

Nato sitt, etter mange si meining, feilslåtte engasjement i Afghanistan kosta amerikanske skattebetalarar 9 tusen milliardar kroner, og 2.448 amerikanske soldatar miste livet der. Kor mykje Noreg la ut i Afghanistan, veit eg ikkje, men «berre» ti norske soldatar mista livet der.

Kva var generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, sin reaksjon på Trump sitt utspel? Han sa på norsk tv: «Jeg er enig med Trump, jeg!» Kanskje Dagen sin leiarskribent og Hans-Henrik Brix også er einig med Trump når dei får tenkt seg om, men det sit kanskje langt inne ettersom det diverre ikkje er politisk/journalistisk korrekt å vera einig med Trump i noko som helst her til lands.

Her er det einsidig svartmåling med ikkje dokumenterte karakteristikkar og påstandar som gjeld. Kva amerikanarane, utan juks, sjølv meiner, har tydelegvis mindre betydning. Mange der, over 70 millionar med valet i 2020, var nøgde med det Trump fekk gjennomført då han var president,
og som samsvarte med det han lova før han vart valt til president i 2016. 

Trump slutta å diskriminera Israel, noko Noreg framleis gjer.

Med andre ord er han til å stola på, til føredøme for mellom anna norske politikarar: Millionvis av nye arbeidsplassar vart oppretta, skjerming av amerikanske bedrifter og industri i konkurranse med utlandet (særleg Kina), strengare kontroll ved grensene med omsyn til ulovleg innvandring og innførsel av narkotika, utnemning av tre konservative Høgsterettsdommarar som i ettertid har gjort at den grunnlovsstridige Roe v Wade-dommen frå 1973 er blitt oppheva.

Tusenvis av amerikanske menneskeliv vil verta sparte i åra som kjem. Kva med dei tusenvis som uretteleg er blitt tatt livet av sidan 1973? Trump stoppa løyvingar til abortfremjande tiltak gjennom FN, noko Biden innførte igjen kort tid etter at han begynte som president.

Trump slutta å diskriminera Israel, noko Noreg framleis gjer, ved å flytta den amerikanske ambassaden frå Tel Aviv til hovudstaden Jerusalem. Dette burde vore gjort for lenge sidan etter vedtak på 1990-talet, men som tidlegare amerikanske presidentar hadde utsett/trenert sidan då. Trump sin administrasjon medverka til betre relasjonar mellom Israel og fleire arabiske land gjennom dei såkalla Abraham-avtalane. Fleire ting kunne vore nemnt.

Kvifor nemner ikkje Dagen sin leiarskribent noko av dette i leiarartikkelen sin for å danna eit sant bilete av Donald Trump og det han fekk gjennomført då han var president? Sakleg og sannferdig?

Hva vil Dagen sette på trykk?

Av Halvor Nordhaug. Publisert: 06.12.2022.

I Dagen 6. desember kan vi lese et innlegg av Knut Ottar Kringeland med overskriften «Arven etter fire år med Trump». Der skriver han følgende:

«Det er bevist at det vart juksa ved valet i 2020. Juks er ikkje akseptabelt i nokon samanheng. Om jukset var stort nok og omfattande nok til å endra valresultatet, veit eg ikkje. Men det burde etter mi meining vorte undersøkt grundigare enn det vart gjort.»

Folk skal få mene mye om Trump og om politikk generelt på trykk. Men kan en avis med Dagens etiske standarder godta at det framsettes påstander om faktiske forhold som rett og slett er feil?

Til tross for utallige forsøk overfor rettsvesenet har det jo nettopp ikke blitt dokumentert bevisst fusk som rettferdiggjør påstanden om «juks» ved valget i 2020, eller at valget ble stjålet, slik Trump og hans tilhengere påstår. Ved alle valg av et visst omfang kan det skje feil grunnet teknisk eller menneskelig svikt. Men det er noe annet enn den type bevisst «juks» som Trump, og altså også Kringeland, påstår fant sted i 2020.

Det blir vanskelig å føre en seriøs debatt om politikk dersom «fake news» av den type som Kringeland her framsetter, settes på trykk. Den slags påstander undergraver tilliten til våre demokratiske institusjoner, og det er svært alvorlig.

Det er forskjell på framsette meninger og på å referere faktiske forhold. Denne sonderingen er livsviktig for et åpent ordskifte i et demokrati, og den regner jeg med at Dagen ønsker å opprettholde. Også debattsidene krever en etisk bevisst redigering.

Etter min mening burde Dagen ha sendt innlegget av Kringeland i retur til ham, og bedt ham om å dokumentere påstanden om bevis for valgjuks i 2020, eventuelt å droppe denne påstanden, før innlegget kunne bli trykket. Jeg etterlyser et svar fra redaksjonen på hvorfor dette ikke skjedde.

Dette skulle ikke Dagen publisert

Av Tarjei Gilje, redaktør i Dagen. Publisert: 08.12.2022.

Halvor Nordhaug spør i et leserinnlegg 6. desember «Hva vil Dagen sette på trykk?» Bakgrunnen for spørsmålet er et innlegg som ble publisert på dagen.no dagen før og i papirutgaven samme dag som Nordhaugs innlegg først ble publisert. Det første innlegget hadde overskriften «Ikkje korrekt å seia at storminga skjedde med Trump si velsigning».

Mot slutten av teksten sin kommer han med et godt råd til debattredaksjonen: «Etter min mening burde Dagen ha sendt innlegget av Kringeland i retur til ham, og bedt ham om å dokumentere påstanden om bevis for valgjuks i 2020, eventuelt å droppe denne påstanden, før innlegget kunne bli trykket.»

Det er akkurat det som skulle ha skjedd. I stedet skjedde det en glipp hos oss, og det beklager jeg.

Vi ble oppmerksomme på feilen tirsdag ettermiddag, og tok da bort det aktuelle avsnittet fra dagen.no, i tråd med vanlig redigeringspraksis. Men da var papirutgaven allerede sendt i trykken. Dermed fikk vi ikke rettet opp i den versjonen.

Når skaden nå først er skjedd, kan feilen tjene som en påminnelse om et skille som blir viktigere og viktigere. Det er skillet mellom fakta og meninger. Dagen ønsker fortsatt åpne debattspalter.

Men det at vi vil gi rom for meningsmangfold, betyr ikke at de som skriver leserinnlegg kan fremstille fakta etter eget forgodtbefinnende. Man kan for eksempel ikke skrive om historien for å få den til å passe bedre med egne meninger.

Problemstillingen blir synliggjort i den aktuelle teksten. Hvilket ansvar Donald Trump hadde for stormingen av Kongressen 6. januar i fjor, er et spørsmål man kan ha ulike meninger om. Hvis man derimot vil fremme påstander om at det fant sted valgfusk som hadde konsekvenser for utfallet, er det en påstand om faktiske forhold.

Den som fremmer slike påstander, har selv ansvar for å bringe dokumentasjon til torgs. Det er en viktig del av grunnen til å ha debattspalter. Gjennom å formidle etterprøvbare argumenter, kan det enkelte leserbrev bidra til å gjøre de øvrige leserne klokere. De blir ikke klokere hvis påstander om faktiske forhold blir hengende i luften.

Fra redaksjonens side klarer vi ikke å sjekke alle faktiske opplysninger som blir fremsatt i debattspaltene, men vi prøver etter beste evne. Denne saken har vist oss at vi trenger å skjerpe rutinene.

Kommentarer