En bekymringsmelding

Fra aldrimer.no, tipset av Roger Dyrøy. 

Statsminister Jonas Gahr Støre og hans statsråder fremstår å være i villrede og ikke fullt ut forstå alvoret av den sikkerhetspolitiske krisen som Norge befinner seg i. Det hevder en rekke sentrale kilder på sivil og militær side av den pågående krisehåndteringen i statsapparatet. Her er Støre avbildet under en partilederdebatt under Arendalsuka i 2020. Foto: TOR ERIK SCHRØDER/NTB.

ANALYSE: Ledere og sentrale fagpersoner i ulike deler av statsapparatet uttrykker bekymring over manglende fokus og kriseforståelse i ulike deler av regjeringsapparatet og hos sentrale statsråder. Bekymringen omfatter både justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Og på toppen mangler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) nødvendig kriseforståelse og handlingsvilje.

Av KJETIL STORMARK / ansvarlig redaktør / kjetil@aldrimer.no

Det forteller et titalls kilder på ulike nivåer og i ulike deler av statsapparatet som Aldrimer.no har snakket med de siste to månedene. — Det virker ikke som om de helt vet hva de skal gjøre, sier en sentral person i justissektoren, som daglig deltar i den sivile delen av håndteringen knyttet til den pågående sikkerhetspolitiske krisen etter Russlands storskala-invasjon av Ukraina i februar i år.

En sentral del av kritikken rammer justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som nøkkelpersoner i håndteringsapparatet mener mangler tilstrekkelig erfaring til å kunne håndtere den alvorlige krisen som Norge nå befinner seg i. — Hun sier mye riktig når hun blir intervjuet av mediene, men viser i hverdagen ikke nødvendig dybde i forståelsen av det som skjer. Hun har ofte også feil fokus i prioriteringen av hvordan hun bruker egen tid, sier en sentralt plassert kilde i en beredskapsetat som rapporterer til Justisdepartementet og jevnlig har inngrep også med politisk ledelse i departementet. Ulike kilder peker på at statsråden burde ha brukt vesentlig mer tid på å etablere bedre rammevilkår og juridisk hjemmelsgrunnlag for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan følge med på den fulle bredden av russiske informasjonsoperasjoner, herunder også i sosiale medier. Et lovforslag fra den forrige regjeringen om å gjøre det ulovlig å utøve påvirkning på vegne av fremmed makt ligger fortsatt i Justisdepartementet etter å ha vært på høringsrunde.

Det blir også uttrykt bekymringer knyttet til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), der selv hans eget embedsverk i Forsvarsdepartementet undrer seg over at statsråden ikke er tydeligere på hvilke grep Norge må ta i den nåværende situasjonen. — Statsråden fremstår som nølende, sier en forsvarskilde, men som samtidig er tydelig på at dette selvsagt også kan ha sammenheng med manglende støtte på høyere nivå, rent politisk. I alle fall delvis.

Flere sentrale kilder på sivil og militær side av den pågående krisehåndteringen peker dessuten på at statsminister Jonas Gahr Støre har manglende fokus og fortsatt ikke forstår alvorligheten av krisen Norge står oppe i. — Dersom regjeringen og statsministeren forstår dette, viser de det foreløpig ikke gjennom sine handlinger, sier en kilde.

Det er også økende bekymring knyttet til at forsvarssjef Eirik Kristoffersen langt på vei ikke har lykkes i å ta tilfredsstillende administrative grep på endringsprosesser og styring innad i Forsvaret. Forsvarssjefen har ved minst en anledning fått beskjed fra embedsverket i Forsvarsdepartementet om å avlyse en viktig utenlandsreise fordi han var forsinket med innleveringen av en viktig teritialrapport med økonomiske nøkkeltall fra regnskapet. At statsråden nå gir forsvarssjefen større fullmakter for å selv kunne omdisponere innenfor egne rammer, tolkes som et svar på denne kritikken. Men fortsatt er det usikkert om den sittende forsvarssjefen har en tilstrekkelig evne til å levere, rent administrativt, i sin daglige ledelse av Forsvaret. Dersom forsvarssjefen med større fullmakter fortsatt ikke makter å styre Forsvaret på en tilfredsstillende måte, vil Eirik Kristoffersen fort ende opp med å bli erstattet, mener enkelte forsvarskilder. I tillegg lever viktige deler av forsvarsmaskineriet sitt eget liv, herunder Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarsdepartementet. Dette er organisasjoner som forsvarssjefen ikke får gjort noe med.

Forsvarssjefen får kritikk for å ofte ta for kjappe beslutninger, på mangelfullt faktagrunnlag og uten nødvendig forankring i egen organisasjon.

Utad fremstår forsvarssjef Eirik Kristoffersen som vellykket og effektiv, spesielt i sin kommunikasjon med mediene og omverdenen. Utnevnelsen av Kristoffersen, en krigshelt som har fått Krigskorset med sverd, var ekstremt populær. Men innad er det stadig flere, også av de som befinner seg på høyere nivå i den militære organisasjonen, herunder også på sentralt nivå i grenstabene, som i økende grad omtaler forsvarssjefen som en «poster boy». Forsvarssjefen får også kritikk for å ofte ta for kjappe beslutninger, på mangelfullt faktagrunnlag og uten nødvendig forankring i egen organisasjon. Da Eirik Kristoffersen nylig deltok på Redaktørforeningens høstmøte, ble det i forsvarsmiljøet tolket som om forsvarssjefen forsøkte å komme ytterligere kritikk av ham i forkjøpet. «Mange ledere i Norge, også politikere, jeg tror ingen av oss tåler å få våre liv totalt undersøkt», sa Kristoffersen og la til: «Det er ikke vanskelig å finne feil hos meg. Hvis dere har lyst til å grave, finner dere det.»

SE VIDEOEN HER: Innslaget med forsvarssjef Eirik Kristoffersen starter rundt 3.28.00 ute i videopptaket.



Kommentarer