Alt som ikke er av tro, er synd

Fra I lys av Ordet. 

Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig. (Heb 11, 4)

 Ofringer er blitt gjort til Gud gjennom lange tider, like fra Abels tid.

 Det er ikke alle offer som behager Gud. Vi leser om Abel at han bar fram et offer som han tok av de førstefødte lam. Og Herren så til Abel og hans offer. "Men til Kain og hans offer så han ikke", sies det.

 Når det gjelder denne beretningen, tenker vi kanskje helst at Gud så til Abels offer fordi det var et blodig offer. Det vil si at det skulle være et bilde på at Jesus var det Guds lam som bar verdens synd.

 Men det er ikke dette som er meningen her. Teksten vår i dag legger vekt på at Abels ofring skjedde ved tro. Det skal få oss til å tenke på at det er bare når du er kommet til tro på Jesus, at dine offer er velbehagelige for Gud. "Alt som ikke er av tro, er synd" (Rom 14, 23). Augustin sier at "hele de ufrelstes liv er synd."

 Offer i denne sammenhengen peker ikke på noe vi skal bringe til Gud for å få nåde, men på gjerninger og gaver som har sin grunn i takknemlighet til ham.

 Det gjelder å bringe Herren de rette offer. Det skjer ved at vi setter vår lit til Herren (Salm 4, 6). Og det at vi kan tre fram for ham og sette vår lit til ham, har sin grunn i at Jesus Kristus ved sitt soningsoffer åpnet veien til Gud.

 Om ypperstepresten Aron sies det at det skulle lages en plate av rent gull. Den skulle sitte på Arons panne. Grunnen til det var at da kunne Aron "bære den synd som henger ved de hellige ting som Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer fram. Den skal alltid sitte over hans panne, for at gavene kan finne velbehag for Herrens åsyn" (2 Mos 28, 38).

 Dette forteller oss at de gjerninger jeg gjør som en kristen, og de gaver jeg bærer frem for Herren, er smittet av synd. Men likevel har de velbehag for Herren for Jesu skyld. For hele mitt liv og mine gjerninger og offer står under renselsen i Jesus.