... gjenstridighet (Jud 5-16)
Lesestykket er en sammenhengende påminnelse om at Guds dom rammer de gjenstridige. Det hele er en alvorlig advarsel mot vantro og ulydighet, utukt og "unaturlige lyster". Synder som i sterk grad preger vår egen tid. Men forakt mot Guds vilje straffer seg. Tre henvisninger fra Skriften om dette nevnes først: De vantro israelitters død i ørkenen, falne englers straff, og Sodoma og Gomorras undergang (v 5-7).
Gjenstridighet mot Gud og hans ord slår ut i vranglære og spott. Ut fra flere skrifteksempler belyses denne adferd. Kain er typen på selvtektens ugudelige liv. Bileam representerer villfarelse og utuktens synd, "han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn" (Åp 2, 14; 4 Mos 31, 16). Og Korah beskrives med "gjenstridighet". Han satte seg opp mot Moses og Aron (4 Mos 16, 3).
Motstanden mot Gud fører til mange slags synder, som slår ut både i selvrådighet og umoralske, forkastelige holdninger. Slike omtales her som mennesker "uten frykt" for Gud, som "farer fram etter sine lyster" (v 12-13 og 16).
Den gjenstridige rammes av Guds dom (v 14-15). Eksemplene på det er mange. De er gitt oss til advarsel og formaning om ikke å stå Gud imot. Selv dem som "har fått vite alt", får disse alvorsord. De skal minne oss om faren for at frelsen går tapt, dersom vantro og gjenstridighet mot Gud kommer i stedet for tro og lydighet (v 5).
Avsnittet viser at selv i engleverden har det skjedd et fall på grunn av at en ikke tok vare på sin fastsatte svære og høye stilling. Stolthet og opprørstrang fører til tap av gudssamfunnet. Også mennesker som har stått i sammenhenger hvor de ble brukt til velsignelse, ødelegger seg selv når de forlater Guds råd og følger egne tanker og lyster (v 10). Det gjelder at vi ikke i noe forhold eller noen situasjon forakter Jesu herredømme, men i ydmykhet bøyer oss for hans ord og vilje.
Kommentarer
Legg inn en kommentar