Ap´s strutsepolitikk siden 1940 - til Norges fortapelse?

Av Dan Odfjell. 

Ragnar Larsens overskrift 3/12/23 lød slik: «Brenna - typisk for forfallet i Ap»; han selv et utmerket eksempel på den type mann vi trenger, ja snarest som statsminister. I mellomtiden fortsetter den norske kronen å synke i verdi. En opplagt villet handling dette, med en politiker-skapt dyrtid for oss alle, av Ap. Vi skal fattiggjøres og slik innpasses 100% til EU. Med euroen som en sannsynlig ny tvangstrøye for Norge; altså fedrelandet underlagt en fremmed myntenhet. Er Trygve Slagsvold Vedum, vår Sp-finansminister, villig til norsk fornedrelse, som Europas rikeste land? Og det samtidig som EU selv er i en dyp økonomisk krise, sågar truet av oppløsning? Er der ikke nå noe som alvorlig skurrer i dette globalist-styrte landet? Skal vi unødvendig og passivt tillates ødelagt av politikernes internasjonaliserings dragsug? Ja, hva er hensikten med en «global politikk» som opplagt fornedrer oss, både som land og som folk? Og det i en tid som klart krever norsk konsolidering, aldeles ikke utvanning av vår nasjonale forsvarskraft.


Så et kvikt tilbakeblikk til Ap´s første periode, som et norsk regjeringsparti. Hvor bortreist, feigt og selvgodt var ikke partiet i 1940? Feigheten gjentas i våre dager, når vi igjen er truet av en ny og godt «annonsert» invasjon, bare denne gang en mye farligere. Men folket lulles i søvn, akkurat som sist. Norges sendemann i Berlin, i brev til utenriksminister Koht 29/3/40, sa det slik: «Noe fredstegn er ikke å spore. Det eneste helt sikre er at Norge bør holde sitt forsvar i orden så sterkt som vår ytterste evne tillater». Det kan synes som Nygaardsvold-regjeringen ville Norge hærtatt av tyskerne. Den visste at Hitler allerede hadde slått hardt til mot Tsjekkoslovakia og Polen, og den fikk mange mange advarsler, inkludert fra England. Men i sin naive nøytralitets- og tåke-tilstand, selv etter bruddet mot egen nøytralitetslinje, gjorde regjeringen ingen synlige forberedelser. Regjeringen virket totalt paralysert og uten baller. Først etter at tyskerne sto på norsk jord, og for sent, gikk mobiliseringsordren ut; men tro det eller ei, den gikk ut pr post..


Det var handlekraft som Ap-regjeringen manglet, den gang som nå. De tror på dialog og milde godhetsprotester, men slikt nytter ikke opp mot fandenivoldske motstandere. Da gjelder kun hard realisme og gode forholdsregler. At Norge etter utbruddet av andre verdenskrig, i 1939 erklærte seg nøytralt, var lite til hjelp. For dem som vil oppdage de skjulte skammelige realitetene, anbefales Frode Fanebust´s bok Krigshistorien, med undertittelen «Toralv Fanebust og sannheten», trykket i 2009; et sviende og meget leseverdig oppgjør med løgnaktige etterkrigs myndigheter, den gang som nå. En bedre julepresang av en vektig og lettlest bok kan jeg ikke foreslå. Men den krever en leser som har interesse for historie og sanne detaljer. I tillegg gir boken tanker og paralleller til vår egen tids «prøvelse» med en ny fremmedinvasjon i anmarsj. Og den er det jeg ønsker å befatte meg litt med her i dag.


Nemlig, en ny verdenskrig er godt mulig, og angrepet 7. oktober på Israel kan være begynnelsen på en «av noen villet» sivilisasjonskrig, det spesielt i Europa. For det er ikke første gang at muslimene har kastet sine øyne på Europa. I nesten 800 år var Spania under islamsk kontroll, først rundt 1600 ble Spania fullstendig rensket og frigjort; få synes å ha fått dette med seg. For etter at muhammedanerne hadde lagt hele det kristne Nord-Afrika under seg, krysset de over fra rundt Gibraltar til Spania og kom nesten helt frem til Paris før de i 732 ble stoppet i sin nordlige anmarsj, ved Tours, av den franske generalen Charles Martel i et stort og historisk slag. Det ble begynnelsen på muslimenes tilbaketog. Men også fra Istanbul og nordover trengte krigerske soldater seg frem, inntil de ble stoppet ved Wien i 1683, slaget ved byens porter, ved hjelp av kristne polsk/tyske tropper ledet av Kongen av Polen, Jan III Sobieski.


En som påminnet oss dagens realiteter, var Christian Skaug med sitt innlegg 1/12/23 «Gaza-krigen blottstiller sammenstøtet mellom sivilisasjoner». Vår tids elitepolitikere, ledet av Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, nekter plent å erkjenne slike skjebnesvangre realiteter. Og derved fornekter de farene som truer Norge, akkurat som i 1940, og som medførte fem års tysk okkupasjon, død og fornedrelse. Takket være Russland og de USA-ledede allierte styrker ble Hitler-styret hardt nedkjempet med enorme tap av menneskeliv og materiell. USA steg derved frem som selveste verdensmakten, reddet Europa og forskjøv England en divisjon ned. Deretter begynte den kalde krigen om verdens hegemoniet mellom USA og Russland etc. Men se, Kina har nå meldt seg farlig på, det sammen med Russland. Vesten synes nå kommet kraftig på defensiven.


Jeg er enig med Christian Skaug, vi seiler absolutt opp mot en sivilisasjonskrig i Europa på ny, og den har lenge vært under utvikling, minst tilbake til den forfeilede Gro Harlem Brundtlands tid og hennes forherligelse av det multikulturelle. Historieløst valgte hun en farlig innvandringspolitikk for å fremme Ap «med nye velgere» og for å stoppe partiets tilbakegang. Men se, det er som å pisse i buksen, først blir det varmt, men deretter raskt kaldere og til slutt rent ille-luktende. Og dit er vi nå kommet pga en egoistisk og lite gjennomtenkt politikk. Tenk om Jones og Erna hadde innrømmet «utforkjøringen» og lært av andres feil, med Sverige rett for øynene sine. Men egen karriere og lykke teller tydeligvis langt langt mer enn alle oss andres lykke til sammen. Snakk om et norsk mediabedrag og ren selvtekt, måtte de begge forvises til Blokksberg umiddelbart.


Dan Odfjell, Samfunnsdebattant


Kommentarer