En ubehagelig sannhet om innvandring

Fra Nettavisen.  (Tipset av Amund Garfors) 

Økt innvandring fører til økt ulikhet. Går det an å betale seg ut av det?

Anders Magnus

Det har alltid forundret meg at de partiene som er mest opptatt av å hindre økende ulikhet og barnefattigdom samtidig er de partiene som ønsker mest innvandring.

Vi har jo egentlig visst det hele tiden, at det først og fremst er den store innvandringen til Norge som har ført til økende ulikhet og barnefattigdom i det norske samfunnet. Likevel forsøker både politikere og journalister å late som noe annet.

Når mediene skal fortelle om hvor ille det er å være fattig, finner de helst en norsk-etnisk alenemor på Kongsberg, selv om det er flest fattige blant innvandrere i Oslo.

Men det nytter ikke å lukke øynene lenger, for nå har sakligheten selv, Statistisk sentralbyrå (SSB), slått fast at slik er det. I en ny rapport skriver SSB-forskerne Aurora Hattrem og Jon Epland:

«Det viser seg at både Sverige og Norge mellom 2005–2020 opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020. Danmark og særlig Finland hadde i samme periode klart mindre innvandring enn Sverige og Norge, og hadde også en mindre konsentrasjon av innvandrerbarn nederst i inntektsfordelingen.»

Altså: Stor innvandring har ført til økt barnefattigdom i Sverige og Norge. Lav innvandring har ført til svært liten økning i barnefattigdom i Danmark og Finland.

Lite utdanning

I Norge har partiene på venstresiden forslått å øke samfunnets utbetalinger for å bekjempe barnefattigdom. I og for seg et prisverdig tiltak. Men hvis man samtidig også går inn for fortsatt stor innvandring vil dette bli et helt umulig prosjekt.

Uansett hvor mye man utbetaler i statlig støtte, vil det aldri bli nok til å utjevne ulikhetene når nye, fattige hele tiden kommer inn i det økonomiske bunnsjiktet i samfunnet.

Forskerne fra SSB forklarer i sin rapport hvorfor det er slik:

«Det er videre sannsynlig at den sterke økningen i innvandrerbefolkningen i Sverige og Norge medførte at utdanningsnivået – en viktig forutsetning for å delta i yrkeslivet – falt mellom 2005 og 2020 blant foreldrene til barn nederst i fordelingen i disse to landene. Vi finner ikke samme utvikling blant barn i Danmark og Finland.»

Innvandrere, særlig fra land som Irak, Somalia, Syria og Pakistan, har liten utdanning når de kommer til Norge. Og om de har utdanning vil den ofte ikke være relevant i et avansert kunnskapssamfunn som Norge.

Som regel er det heller ikke forventet at kvinnene skal være yrkesaktive der de kommer fra, og det blir de ofte heller ikke i Norge.

Og lav sysselsetting

Ifølge denne rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) går det fram at sysselsettingen for innvandrere fra flere land i Afrika og Asia er på under 50 prosent, og da må vi også huske på at SSBs definisjon på sysselsatt er «personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen».

Rapporten fra SSB viser at blant sysselsatte innvandrere fra mange av disse landene er det under 60 prosent som jobber heltid, blant kvinner fra noen av disse landene nede i 20–30 prosent.

Politikere ynder å slå om seg med seg med fraser som: «Men alle som kommer til Norge skal i jobb fra dag én». Jeg har selv intervjuet flere politikere – fra ulike partier – som standhaftig har fremmet dette fromme ønsket som en løsning på hvordan vi skal finansiere innvandringen.

Likevel har ikke situasjonen endret seg til det bedre de siste 20 årene. Tvert imot, viser den nye rapporten fra SSB.

Innvandrere kommer ofte ikke i jobb, selv om det norske arbeidsmarkedet skriker etter folk, og barnefattigdommen øker. Grunnen er rasisme, vil nok mange da forklare den manglende sysselsettingen med: Innvandrere blir diskriminert i jobbmarkedet.

Det kan nok være noen tilfeller av slikt, men hovedårsaken er heller mangel på den kompetansen det høyteknologiske norske arbeidsmarkedet etterspør.

Anders Magnus

Anders Magnus har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid - og starten på Jo Bidens.

Magnus har også vært journalist i Bergens Tidende og i TV2 - hvor han ledet programmene PS og M.


Kommentarer