NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 4. juni 2013

INNVANDRING - KRISTNE VERDIER

Av Ansgar Braut.

Jeg befinner meg på hytten på sørlandet i et nydelig sommervær. I dag hørte jeg på radioen at vi om ikke så mange år vil ha 22 % innvandrere i Norge. Det er et meget høyt tall og det har fått meg til å reflektere, og jeg ønsker nå å dele noen tanker. Jeg bor i et område der det er forholdsvis lite mørkhudede innvandrere, og her i området hvor jeg har hytte, har jeg aldri sett en mann med en annen hudfarge, noengang. Her er det utelukkende pene borgerlige mennesker, med "gamle penger", og som sannsynligvis uten unntak stemmer Høyre.

Jeg har måttet arrestere meg selv i at jeg har hatt et litt unyansert syn på kompleksiteten omkring innvandring og integrering. Har prøvd å oppsummere de "nye" tankene mine på følgende måte:

1. Innvandring iht gjeldende avtaler: Vi er bundet av EØS-avtalen til å ha frie grenser for EU-borgere, og de har rett til å ta seg arbeid i landet vårt. Vi har på mange måter hatt bruk for disse øst-europeerne, gjennom noen år der det har vært et stramt arbeidsmarked.

Med bakgrunn i EØS-avtalen og Schengen-avtalen kommer det dessverre også endel uønskede elementer, slik som tiggere, og disse menneskene er som vi vet ofte de ressurssterke, som har råd til å reise til Norge. De fører  også med seg endel kriminalitet. Jeg er også av den oppfatning at de skjemmer ut. I Stavanger er det daglige cruiseanløp, og jeg syns ærlig talt ikke det er særlig artig at det første de møter, er disse fillete konene med kopper i hendene.

Min konklusjon:
EØS-avtalen må vurderes på nytt. Det er åpenbare fordeler med denne, men sannelig også ulemper. Schengen-avtalen må øyeblikkelig sies opp.

2. Asylanter:

Norge har forpliktet seg til å ta i mot et visst antall asylanter pr år, men de overstiger dette antallet. Svært mange venter i årevis på å få en endelig avgjørelse på asylsøknaden sin, og de lever under kummerlige forhold. Mange har svært lite plass og de får minimalt til livsopphold.

Min konklusjon:
De som har behov for akutt hjelp, som risikerer livet sitt i hjemlandet, må vi hjelpe. Norge må forplikte seg til å foreta en meget rask behandling av søknaden, og ved endelig avslag må de sendes tilbake umiddelbart.

De må interneres i asylleire, under overvåkning, men de skal behandles skikkelig, med god kost og losji. De skal oppleve at de blir ivaretatt og har det godt, mens de er her. Jeg kjenner to iranere som har vært her som asylsøkere i 8 år, uten å ha fått endelig avslag, og det hører ikke hjemme noe sted!

De som får varig opphold, må det stilles klare krav til. De skal lære seg norsk, og NAV må gjøre alt de kan for å gjøre dem attraktive for arbeidsmarkedet. Det er både i innvandrernes og det norske samfunnets interesse at disse menneskene kommer i varig arbeid.

Jeg er ikke fremmed for at det kan være riktig å opprette asylmottak i landene disse menneskene kommer fra, gjerne i samarbeid med andre Europeiske land, eller i regi av EU. Kan ikke se at dette er galt på noen måte.

3. Islam:

Det snakkes og skrives mye om islamisering. Noen hevder at Islam skal ha verdensherredømme, og det er jeg sikker på at de ønsker. Samtidig ser vi jo at de som kommer til Norge som er muslimer, gjør svært lite for å formidle troen sin til nordmenn.

Min konklusjon:
Jeg tror denne frykten er noe overdrevet. Jeg antar at de nordmennene som blir muslimer hvert år, kan telles på en hånd. Derimot er det mange muslimer som konverterer til kristendommen, både i Norge og i sine hjemland.

4. Bistand/u-hjelp:

Vi betaler over statsbudsjettet ca 1 % av BNP i bistand. Dette er i tråd med de andre nordiske land, og har vært noenlunde stabilt de siste årene.

Det er til en viss grad uenighet om denne politikken. Noen mener at vi ikke skal gi så mye i bistand, med forskjellige begrunnelser.

Min konklusjon:
Bistanden må økes betraktelig, gjerne til 10 % av BNP. Gud har velsignet oss med enorme oljeinntekter, og gitt oss et land uten særlige naturkatastrofer, og da er vi forpliktet til å bidra durabelig, ved å hjelpe de som ikke er så heldig stilt. Mange mener at det ikke er noen hensikt, for "pengene kommer ikke frem allikevel". Men, dette er et håpløst argument." Der det er vilje er det vei". Pengene skulle i langt større grad ha vært kanalisert gjennom frivillige organisasjoner, og da fortrinnsvis kristne. Og pengene må følges helt frem, og det må være stedlig reprsentasjon, som følger opp bruken og påser at korrupsjon og annen misbruk av midlene unngås.

Til slutt:

Jeg mener at vi må ha en restriktiv men human asylpolitikk. Vi må ha en revurdering av EØS/Schengen-avtalene, og vurdere nøye fordelene opp mot ulempene.

Vi må for all del gjøre det vi kan for å unngå at vi når det tallet som fremkom i dag på 22  % innvandrere. Det er ikke det norske samfunnet tjent med, og det vil koste langt mer enn vi har råd til. Vi vil kunne hjelpe langt flere ved å bruke disse pengene til bistand/u-hjelp.

Vi må gi mer og målrettet bistand, det har vi både råd til, og er forpliktet til det, både ut fra et humant moralsk synspunkt, men ikke minst ut fra Guds Ord!

Vi har en unik mulighet til å hjelpe, og den muligheten må vi gripe, ellers er jeg redd Gud tar bort velsignelsen over landet vårt.

Mange snakker om avkristning av landet vårt. Tror ikke vi skal være så bekymret for det. Hver og en må ta ansvar for å oppdra barna sine i den kristne tro. Vekkelser og frelse kommer ikke gjennom politiske vedtak, men gjennom enkeltmennesker og menigheter.

Uansett hvilken regjering vi får til høsten, så vil det ikke bli nevneverdig forskjell når det gjelder "avkristning". Det ansvaret må vi kristne ta, men ikke gjennom valg av politiske partier.

Så sitter jeg her da og ser ut over fjord og hav, i en altfor stor hytte som jeg strengt tatt ikke har bruk for, med utsikt til store hytter, ditto båter og biler. Vi er så sannelig en nasjon som "flyter av melk og honning, og...."

Mvh
Ansgar Braut