NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 6. mars 2016

Tabernaklet i ørkenen - del 3 av 3

Forhenget og ypperstepresten

. . . og forhenget skal skille for dere mellom Det hellige og Det aller helligste. 2Mos 26:33

Forhenget til Det aller helligste var laget av samme materiale og farger som porten og døren. I tillegg hadde forhenget broderte kjeruber. Det minnet om at slik som kjeruber voktet inngangen til Edens hage og Livets tre etter syndefallet (1Mos 3:22-24), så voktet nå kjeruber inngangen til Guds nådes trone og livets kilde.

Det kan være nyttig at å kjenne til at det ikke var engler som dekket nådestolen, men kjeruber. Kjeruber vokter Guds trone. Engler er aldri beskrevet som bevinget. De er gjerne hvitkledde, men uten vinger. Kjeruber og serafer har vinger (2Mos 25:20; Jes 6:2), engler har ikke vinger.

Engler framtrer i skikkelse av menn mange ganger gjennom hele Bibelen, men de viser seg aldri i skikkelse av en kvinne. De viser seg på mange forskjellige måter for bringe budskap fra Gud og åpenbare hans vilje. Moses møtte Herrens engel som en brennede tornebusk (2Mos 3:2). Ved utvandringen fra Egypt viste Herrens engel seg som en ildsøyle om natten og en sky om dagen (2Mos 14:19).

Engler blir vekselsvis referert til som “Herren” og “engel”. I 1Mos 18:1-19 opptrer tre engler som tiltales som ”Herren”/”Herre”. Det er fordi at når en Herrens engel, Guds sendebud taler, da er det Herren som taler.

Engler er åndelige vesener (Heb 1:14) og har ikke noen vesentlig fysisk form. Men for mennesker framstår de ofte i menneskelig form. De tre englene som omtales i 1Mos 18:1-19, viste seg som tre menn, og spiste sammen med Abraham. Det var Yahweh (Gud) som viste seg og Abraham tiltalte dem som Adonai (”Herre”, brukt kun om Gud). I Troas viste en engel seg for Paulus som en mann fra Makedonia (Apg 19:9).

Andre ganger viser engler seg som noe fra annen verden, og deres utseende var skremmende for dem som møtte dem. Ofte var "frykt ikke" de første ordene fra disse englene, fordi ekstrem frykt ser ut til å ha vært en normal reaksjon. Både profeten Daniel og apostelen Johannes ble så redd at de falt om, nærmest bevisstløse av skrekk, da den himmelske utsending viste seg for dem (Dan 8:17; 10:8 og Åp 1:17). Hyrdene på markene utenfor Betlehem ble skrekkslagne ved synet av Herrens engel som stod foran dem (”they feared with a great fear.” Luk 2:9 LITV) og Herrens herlighet lyste om dem den natten vår Frelser og Herre Jesus Kristus ble født. Vokterne ved Jesu grav besvimte av skrekk (”ble som døde”) da de så Herrens engel (Mat 28: 4).

Forhenget var den siste inngangen for å komme inn til Guds nærvær i Det aller helligste. Adgang til Det aller helligste var forbudt. Kun ypperstepresten hadde adgang, én gang i året. Det var på forsoningsdagen, den tiende dagen i måneden Tishri, den syvende måned i det jødiske året. På den dagen ble Forhenget trukket til side og ypperstepresten hadde møte med Yahweh i Det aller Helligste.

På Forsoningsdagen brakte presten med seg blod fra offerdyret, som var bilde på våre synder, og stenket det på lokket av Paktens ark, nådestolen, under kjerubenes vinger.

Prester gikk gjennom et renselses- og salvelsesrituale for bli innviet til sin prestegjerning. En del av dette ritualet var da for å ’fullbyrde all rettferdighet’, slik som Jesus ble døpt for å oppfylle lovens (den gamle pakts) bud for å bli innviet til presteskapet og bli vår yppersteprest. Jesus gikk altså gjennom den gamle pakts rituale ved Johannes' dåp og ble salvet til yppersteprest av Gud, Faderen (Mt 3:16,17).

Prester bar fram offer til Gud på vegne av folket. Ypperstepresten var en “syndebærer” som èn gang i året, på soningsdagen, bar (tok bort) folkets synder til arken i det aller helligste i tabernaklet / templet og stenket nådestolen med blod fra offeret. Nådestolen peker fram mot korset på Golgata.

Johannes viser til Jesus som både offerlammet og syndebæreren. “Se der Guds lam som bærer bort verdens synd. Det vil si, han bærer (som yppersteprest) verdens synd på sitt legeme til det aller helligste og nådestolen i den nye pakt, som er Golgatas kors, det aller helligste sted i den nye pakt i Jesu blod.

Johannes var av det levittiske presteskapet. Som yppersteprest etter loven, innviet han Jesus til presteskapet.

Johannes’ dåp til omvendelse fra synd ble gjort i stedet for templets rituelle renselse. Hedninger som ble proselytter til den gamle pakt fikk alle Israels privilegier ved det trefoldige ritualet, omskjærelse, dåp og offer. Den rituelle neddykkingen var en symbolsk renselse for moralsk urenhet, som korresponderte med den gamle pakts rituelle renselse for levittisk urenhet. Johannes brukte den gamle pakts rituale for å rydde vei for Messias ved omvendelsens dåp og gjøre klart for evangeliet om syndenes forlatelse.

Den troendes dåp til omvendelse i den Treenige Guds navn er et vitnesbyrd om troen på Faderens frelsesverk i Sønnen. Den er også de troendes innvielsesesdåp til det allmenne presteskap. Som gjenfødte og døpte er vi blitt tilregnet Kristi rettferdighet og har adgang til vår himmelske Fader i Ånden, ved Kristus Jesus, i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.

Vi, hedningefolket, som stod utenfor pakten med Israel, har nå adgang til Det aller helligste ved Jesu blod, utgytt på korset.

Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Heb 10:19,20

Nå er Herren Jesus døren inn til helligdommen, og Forhenget er hans jordiske legeme, som vi må gå inn gjennom ― Golgatas kors. Kristus er vår forløsning og utvelgelse (Ef 1:3-7).



Paktens ark og nådestolen

Kjerubene skal skygge over nådestolen med sine vinger . . . mot nådestolen skal kjerubenes ansikter være vendt. 2Mos 25:20

Innenfor forhenget som skilte Det aller helligste fra Det hellige, stod paktens ark med nådestolen. Dette var Guds hjerte, Faderens barm og hans skjød (Joh 1:18), Yahwehs bolig blant Israels folk – livets kilde.

Arken var laget av akasietre og kledd med gull, innvendig og utvendig. Akasietreet var bilde på Menneskesønnen og gullet hans guddommelighet. Veden i akasietreet var svært holdbar og råtnet ikke. I Septuaginta er det betegnet som det ”uforgjengelige tre”. I paktens ark var stentavlene med de ti bud, en krukke med manna og Arons stav som blomstret (4Mos 17:8).

Nådestolen var lokket på arken, på hebraisk kaporet, som betyr å ta (tørke) bort (Joh 1:29). Det viser til renselse fra synd gjennom syndenes forlatelse ved Guds nåde i Kristus Jesus.

Kjerubene var formet av det gullet som dekket lokket (nådestolen) på arken og var ett med nådestolen. En kjerub var plassert i hver ende av arken. Kjerubene holdt vingene utbredt og oppløftet, slik at de dekket over nådestolen. Kjerubenes ansikter var vendt mot hverandre og ned mot nådestolen.

Når døperen Johannes peker på Jesus og sier, ”Se der, Guds Lam som tar bort (KJV, ”taketh away”) verdens synd,” så viser han til ypperstepresten da han bar Israels folks synder (i blodet fra offerlammet) inn til Det aller helligste og stenket blodet på nådestolen hvor synden ble ”tatt bort”. 

Jesus tok vår synd på sitt legeme, som vår yppersteprest, og bar dem opp på korsets tre – og stenket nådestolen med sitt eget blod, som blodet fra et lyteløst lam, hvor våre synder ble ”tørket” bort i Jesu blod.

Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til meg, for jeg gjenløser deg. Jes 44:22

Kjerubenes vinger er et bilde på den evige Guds guddommelige beskyttelse og omsorg, og hans frelsende makt (Sal 17:8; 61:4). Kjerubenes ansikt var vendt mot blodet på nådestolen. Dette pekte frem mot Guds frelsesverk på Golgata. Ved dette viste Gud at det eneste offer han ville se og den eneste gjerning han ville godta som tilgivelse for synd, og deretter rettferdiggjørelse, var det offer Jesus bar frem da han ga sitt liv og døde for våre synder på Golgatas kors. Det er det eneste vi kan komme med når vi skal møte for Guds og lammets trone på regnskapets dag.

Lokket på paktens ark, nådestolen, dekket Guds vilje og lov, som mennesket ikke kan oppfylle. Loven ble oppfylt i Kristus. Slik er Kristus, ved tro, blitt vår rettferdighet for Gud.

. . . den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklart ham. Joh 1:18

At Sønnen er i Faderens ”skjød” betyr at han er i Det aller helligste i tabernaklet og hele tabernaklet. Ordet ”skjød” er oversatt til ”bosom” i de engelske bibler, bortsett fra BBE (Bible in Basic English 1965), hvor det er oversatt til ”breast” (bryst). Når vi husker at konstruksjonen av tabernaklet viste konturene av et menneske (skuldrer, ribber, hofte og innvoller, så sier det oss at Jesus er i hjertet av tabernaklet, som er Faderens skjød

Hele tabernaklet beskriver Kristi menighet, Guds ”hjerte” og frelsesplan. Jesus har forklart og åpenbart Guds frelseplan slik den ble lagt ut i Tabernaklet i ørkenen. Vi, de gjenfødte i Kristus som har lært frelse å kjennte ved syndenes forlatelse (Luk 1:77) og har fått Den Hellige Ånd som segl på at vi er Guds barn (Ef 1:13), er nå Herrens tabernakel (tempel), fordi Kristi Ånd er i oss (1Kor 3:16).

Det er fullbrakt!

Åp 21,7 Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.



Odd  S. Beverfjord