. . . og forhenget skal skille for dere
mellom Det hellige og Det aller helligste. 2Mos 26:33
Forhenget til Det aller
helligste var laget av samme materiale og farger som porten og døren.
I tillegg hadde forhenget broderte kjeruber. Det minnet om at slik
som kjeruber voktet inngangen til Edens hage og Livets tre etter
syndefallet (1Mos 3:22-24), så voktet nå kjeruber inngangen til
Guds nådes trone og livets kilde.
Det kan være nyttig
at å kjenne til at det ikke var engler som dekket nådestolen, men
kjeruber. Kjeruber vokter Guds trone. Engler er aldri beskrevet som
bevinget. De er gjerne hvitkledde, men uten vinger. Kjeruber og
serafer har vinger (2Mos 25:20; Jes 6:2), engler har ikke vinger.
Engler framtrer i
skikkelse av menn mange ganger gjennom hele Bibelen, men de viser seg
aldri i skikkelse av en kvinne. De viser seg på mange forskjellige
måter for bringe budskap fra Gud og åpenbare hans vilje. Moses
møtte Herrens engel som en brennede tornebusk (2Mos 3:2). Ved
utvandringen fra Egypt viste Herrens engel seg som en ildsøyle om
natten og en sky om dagen (2Mos 14:19).
Engler blir
vekselsvis referert til som “Herren” og “engel”. I 1Mos
18:1-19 opptrer tre engler som tiltales som ”Herren”/”Herre”.
Det er fordi at når en Herrens engel, Guds sendebud taler, da er det
Herren som taler.
Engler er åndelige
vesener (Heb 1:14) og har ikke noen vesentlig fysisk form. Men for
mennesker framstår de ofte i menneskelig form. De tre englene som
omtales i 1Mos 18:1-19, viste seg som tre menn, og spiste sammen med
Abraham. Det var Yahweh (Gud) som viste seg og Abraham tiltalte dem
som Adonai (”Herre”, brukt kun om Gud). I Troas viste en engel
seg for Paulus som en mann fra Makedonia (Apg 19:9).
Andre ganger viser
engler seg som noe fra annen verden, og deres utseende var skremmende
for dem som møtte dem. Ofte var "frykt ikke" de første
ordene fra disse englene, fordi ekstrem frykt ser ut til å ha vært
en normal reaksjon. Både profeten Daniel og apostelen Johannes ble
så redd at de falt om, nærmest bevisstløse av skrekk, da den
himmelske utsending viste seg for dem (Dan 8:17; 10:8 og Åp 1:17).
Hyrdene på markene utenfor Betlehem ble skrekkslagne ved synet av
Herrens engel som stod foran dem (”they feared with a great fear.”
Luk 2:9 LITV) og Herrens herlighet lyste om dem den natten vår
Frelser og Herre Jesus Kristus ble født. Vokterne ved Jesu grav
besvimte av skrekk (”ble som døde”) da de så Herrens engel (Mat
28: 4).
Forhenget var den
siste inngangen for å komme inn til Guds nærvær i Det aller
helligste. Adgang til Det aller helligste var forbudt. Kun
ypperstepresten hadde adgang, én gang i året. Det var på
forsoningsdagen, den tiende dagen i måneden Tishri, den syvende
måned i det jødiske året. På den dagen ble
Forhenget trukket til side og ypperstepresten hadde møte med Yahweh
i Det aller Helligste.
På Forsoningsdagen brakte presten med seg blod fra offerdyret, som var bilde på våre synder, og stenket det på lokket av Paktens ark, nådestolen, under kjerubenes vinger.
Prester gikk gjennom et renselses- og salvelsesrituale
for bli innviet til sin prestegjerning. En del av dette
ritualet var da for å ’fullbyrde all
rettferdighet’, slik som Jesus ble døpt for å
oppfylle lovens (den gamle pakts) bud for å
bli innviet til presteskapet og bli vår yppersteprest.
Jesus gikk altså gjennom den gamle pakts rituale ved Johannes' dåp og ble
salvet til yppersteprest av Gud, Faderen (Mt 3:16,17).
Prester bar fram offer
til Gud på vegne av folket. Ypperstepresten var en “syndebærer”
som èn gang i året, på soningsdagen, bar
(”tok bort”)
folkets synder til arken i det aller
helligste i tabernaklet / templet og stenket nådestolen med blod fra
offeret. Nådestolen peker fram mot korset
på Golgata.
Johannes viser til Jesus som både offerlammet og syndebæreren. “Se
der Guds lam som bærer bort verdens synd.”
Det vil si, han bærer (som yppersteprest)
verdens synd på sitt legeme til det aller
helligste og nådestolen i den nye pakt,
som er Golgatas kors, det aller helligste sted
i den nye pakt i Jesu blod.
Johannes var av det levittiske presteskapet.
Som yppersteprest etter loven, innviet
han Jesus til presteskapet.
Johannes’ dåp til omvendelse fra synd ble gjort i stedet for
templets rituelle renselse. Hedninger som ble proselytter til den gamle pakt fikk alle Israels
privilegier ved det trefoldige ritualet, omskjærelse, dåp og
offer. Den rituelle neddykkingen var en symbolsk renselse
for moralsk urenhet,
som korresponderte med den gamle pakts rituelle renselse
for levittisk urenhet. Johannes brukte den
gamle pakts rituale for å rydde vei for Messias
ved omvendelsens dåp og gjøre
klart for evangeliet om syndenes forlatelse.
Den troendes dåp
til omvendelse i den Treenige
Guds navn er et vitnesbyrd om troen på Faderens
frelsesverk i Sønnen. Den er også de troendes innvielsesesdåp
til det allmenne presteskap. Som gjenfødte
og døpte er vi blitt tilregnet
Kristi rettferdighet og har adgang til vår
himmelske Fader i Ånden, ved Kristus Jesus,
i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.
Vi, hedningefolket, som stod
utenfor pakten med Israel, har nå adgang til Det aller helligste ved
Jesu blod, utgytt på korset.
Brødre, vi har altså i
Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han
innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans
kjød. Heb 10:19,20
Nå er Herren Jesus døren inn til helligdommen, og Forhenget er hans jordiske legeme, som vi må gå inn gjennom ― Golgatas kors. Kristus er vår forløsning og utvelgelse (Ef 1:3-7).
Kjerubene skal skygge over nådestolen med sine
vinger . . . mot nådestolen skal kjerubenes ansikter være vendt.
2Mos 25:20
Innenfor forhenget som skilte Det aller helligste
fra Det hellige, stod paktens ark med
nådestolen. Dette var Guds hjerte, Faderens barm og hans skjød (Joh
1:18), Yahwehs bolig blant Israels folk – livets kilde.
Arken var laget av akasietre og kledd med gull, innvendig og utvendig. Akasietreet var bilde på Menneskesønnen og gullet hans guddommelighet. Veden i akasietreet var svært holdbar og råtnet ikke. I Septuaginta er det betegnet som det ”uforgjengelige tre”. I paktens ark var stentavlene med de ti bud, en krukke med manna og Arons stav som blomstret (4Mos 17:8).
Nådestolen var
lokket på arken, på hebraisk kaporet,
som betyr å ta (tørke) bort (Joh 1:29). Det viser til renselse fra
synd gjennom syndenes forlatelse ved Guds nåde i Kristus Jesus.
Kjerubene var formet
av det gullet som dekket lokket (nådestolen) på arken og var ett
med nådestolen. En kjerub var plassert i hver ende av arken.
Kjerubene holdt vingene utbredt og oppløftet, slik at de dekket over
nådestolen. Kjerubenes ansikter var vendt mot hverandre og ned mot
nådestolen.
Når døperen
Johannes peker på Jesus og sier, ”Se der, Guds Lam som tar bort
(KJV, ”taketh away”) verdens synd,” så viser han til
ypperstepresten da han bar Israels folks synder (i blodet fra
offerlammet) inn til Det aller helligste og stenket blodet på
nådestolen hvor synden ble ”tatt bort”.
Jesus tok vår synd på
sitt legeme, som vår yppersteprest, og bar dem opp på korsets tre –
og stenket nådestolen med sitt eget blod, som blodet fra et lyteløst
lam, hvor våre synder ble ”tørket” bort i Jesu blod.
Jeg utsletter dine
overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til
meg, for jeg gjenløser deg. Jes 44:22
Kjerubenes vinger er et bilde på den evige Guds
guddommelige beskyttelse og omsorg, og hans frelsende makt (Sal 17:8;
61:4). Kjerubenes ansikt var vendt mot blodet på nådestolen. Dette
pekte frem mot Guds frelsesverk på Golgata. Ved dette viste Gud at
det eneste offer han ville se og den eneste gjerning han ville godta
som tilgivelse for synd, og deretter rettferdiggjørelse, var det
offer Jesus bar frem da han ga sitt liv og døde for våre synder på
Golgatas kors. Det er det eneste vi kan komme med når vi skal møte
for Guds og lammets trone på regnskapets dag.
Lokket
på paktens ark, nådestolen, dekket Guds vilje og lov, som
mennesket ikke kan oppfylle. Loven ble oppfylt i Kristus. Slik er
Kristus, ved tro, blitt vår rettferdighet for Gud.
. .
. den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklart
ham. Joh 1:18
At Sønnen er i Faderens ”skjød” betyr at han er i Det aller
helligste i tabernaklet og hele tabernaklet. Ordet ”skjød”
er oversatt til ”bosom” i de engelske bibler, bortsett fra BBE
(Bible in Basic English 1965), hvor det er oversatt til ”breast”
(bryst). Når vi husker at konstruksjonen av tabernaklet viste
konturene av et menneske (skuldrer, ribber, hofte og innvoller, så
sier det oss at Jesus er i hjertet av tabernaklet, som er Faderens
skjød
Hele tabernaklet beskriver Kristi menighet, Guds ”hjerte” og
frelsesplan. Jesus har forklart og åpenbart Guds frelseplan slik den
ble lagt ut i Tabernaklet i ørkenen. Vi, de gjenfødte i Kristus som
har lært frelse å kjennte ved syndenes forlatelse (Luk 1:77) og har
fått Den Hellige Ånd som segl på at vi er Guds barn (Ef 1:13), er
nå Herrens tabernakel (tempel), fordi Kristi Ånd er i oss (1Kor
3:16).
Det er fullbrakt!
Åp 21,7 Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.
Odd S. Beverfjord