Rett til ytringsfrihet

Kilde: Ung.no

Den norske Menneskerettighetsloven fra 1999 slår fast at alle har rett til ytringsfrihet. Rettigheten innebærer frihet til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene, men det finnes også begrensninger.

For i loven står det at det også følger ansvar og plikter med denne rettigheten; demokratiske spilleregler skal gjelde og hensynet til folks verdighet og integritet. Ytringsfriheten må altså balanseres mot vern av andre rettigheter.

I følge Barnekonvensjonen har barn og unge har rett til ytringsfrihet (Barnekonvensjonen art. 13).

Barnekonvensjonen

Retten til ytringsfrihet henger nøye sammen med andre rettigheter Barnekonvensjonen gir deg, for eksempel retten til å uttale deg i viktige saker som angår deg, tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet, retten til privatliv og – ikke minst – retten til informasjon: For å kunne danne deg meninger og oppfatninger, og dermed ha full nytte av ytringsfriheten din, har du ha krav på god tilgang til informasjon, både i saker som angår deg direkte og i samfunnsspørsmål generelt, politiske, sosiale og kulturelle spørsmål, internasjonale forhold og mye mer.

Ytringsfrihet på alle plan

Du har ytringsfrihet på alle plan, i familien din, på skolen eller arbeidsplassen, i vennekretsen, i foreninger og organisasjoner, overfor offentlige myndigheter du kommer i kontakt med, eller ved at du deltar i den alminnelige samfunnsdebatten. Du bestemmer selv hvordan du vil bruke ytringsfriheten: Muntlig, i skrift eller på trykk, via Internett eller andre media, i form av demonstrasjoner eller symbolhandlinger eller kanskje i kunstnerisk form.

Ved grunnlovsbestemmelse 29. oktober 2004 ble det gjennomført store endringer i Grunnloven § 100. Ytringsfriheten er på flere områder blitt styrket, mens den på ett område er blitt noe snevrere, nemlig i forhold til rasistiske og andre hatefulle ytringer og handlinger, se ovenfor. Paragraf 100 gir nå vern for demonstrasjonsfriheten. Myndigheter eller andre kan ikke kreve forhåndskontroll av demonstrasjoner når det gjelder demonstrasjonens formål. Du kan sammen med andre demonstrere for hva du vil, bare ikke innholdet er ulovlig og straffbart, for eksempel rasistiske eller andre hatefulle formål. Forhåndstillatelse er ikke nødvendig. Tillatelse fra politiet eller andre myndigheter etter ordensforskriftene til å opptre på offentlig sted må selvfølgelig alle ha.

Begrensninger

Din rett til ytringsfrihet er ikke ubegrenset. Ytringsfriheten er begrenset av andre personers rettigheter og omdømme og av hensyn til samfunnets sikkerhet og den offentlige orden. Barnekonvensjonen bestemmer imidlertid at begrensninger i ytringsfriheten må være nødvendige og må være bestemt ved lov. Vilkårlige inngrep i barn og unges ytringsfrihet er ikke tillatt.

Eksempler på viktige begrensninger i ytringsfriheten:
  • er forbudet mot ærekrenkende tiltale eller omtale av andre
  • deltakelse i eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger
  • spredning av opplysninger der du har lovbestemt taushetsplikt 

Ytringsfrihet versus rasisme?

De siste årene har ytringsfrihetens grenser i forhold til rasistiske handlinger og uttalelser mot blant annet etniske grupper vært mye diskutert. Er slike ytringer ulovlige og straffbare, eller faller de innenfor ytringsfrihetens grenser? Det har vært avsagt høyesterettsdommer som går i forskjellige retninger. Dommene viser at grensen kan være vanskelig å sette. Slike handlinger og uttalelser kan være krenkende og avskyelige uten at de går ut over ytringsfrihetens grenser. Skal vi gjøre noe med dette, må i tilfelle loven endres.

Ved de endringene i Grunnloven § 100 (se ovenfor) som ble gjennomført i oktober 2004 er vernet mot rasistiske og andre hatefulle uttalelser og handlinger trolig blitt styrket. Det vil blant annet kunne gjennomføres lovendringer, som vil gjøre det lettere å erklære slike ytringer ulovlige og straffbare.

Fastslått i Grunnloven

Norsk lov respekterer barns og unges ytringsfrihet slik den er fastslått i Barnekonvensjonen. Ytringsfriheten er fastslått i Grunnloven, mens straffeloven inneholder flere bestemmelser som setter grenser for ytringsfriheten, slik vi har forklart her.

Andre aktuelle lover og konvensjoner som omhandler ytringsfriheten

Grunnloven § 100,
Den europeiske menneskerettskonvensjonens art. 10 og
FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter art. 19.

Ytringsfrihet blir ofte vurdert opp mot andre interesser, i første rekke personvern og diskrimineringsvern.

Ung.no