NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 9. juni 2017

Om Mattilsynets grenseverdier av gift i maten vi spiser

Av May-Harriet Seppola.

Den amerikanske miljøorganisasjonen ”Envionmental Working Group har gjennomgått 100000 rapporter for å finne ut hvilke grønnsaker, som inneholder de største konstruksjoner av kjemiske sprøytemidler (2010).
De fant ut at 12 frukter og grønnsaker viste seg å være så forurenset at de fikk betegnelsen ”The dirty dozen”.
I denne gruppen ble det påvist mellom 47-67 forskjellige sprøytemidler pr. porsjon.
Felles  for disse er at de har en myk overflate som absorberer mer gift enn frukt og grønnsaker som har en hardere overflate.

Verstinglisten består av blåbær, druer, epler, fersken, kirsebær, jordbær, nektariner, paprika, poteter, salat, selleri og spinat.

Mattilsynet i Norge erkjenner at det kan påvises rester av sprøytemidler i jordbær, ettersom jordbær er vanskelig å dyrke, men har aldri utarbeidet noen  statistikk hvilke matvarer man finner mest eller minst sprøytemiddelrester i.

Fødevarestyrelsen i Danmark presenterte en liste over matvarer danske forbrukere inntar i løpet av en enkelt dag, ved siden av jordbær, kom epler, hvetebrød, poteter, pærer, tomater og vin verst ut.
Mattilsynet rapporterte i en rapport fra 15 april 2013 om grenseoverskridende gift funn i 15 forskjellige importerte næringsmidler, men fastholder at dette er ingen helserisiko for norske forbrukere.

Fødevareinstituttet i Danmark opplyser at kjemiske stoffer med stor sannsynlighet bidrar til re produksjonsproblemer, misdannelser av nyfødte mellom 3-5 %  og forstyrrelser på nervesystemets utvikling og funksjon på 10 % av alle  barn.
Mattilsynet vet utmerket godt av halvparten av frukt og grønnsaker vi kjøper i butikken inneholder plantevernmidler, men skjuler seg bak ”grenseverdiene”, som er det store mantra blant alle verdens mattilsyn.
Skadevirkninger av giftstoffer testes kun enkeltvis og  de samme grenseverdier foresettes av forskere som har en andel i gift industrien, bl. A Monsanto.

Kilde:”Sannheten på bordet" av Nils Christian ”Geelmeyden”.

Litt om Monsantos mørke historie:

1901- John Francis QUEENY danner Monsanto i St. Louis. Missouri, USA

1902- Monsantos første produkt er det kunstige søtningsmiddelet Sakkarin, som selges til Coca Cola Company.

Flere tilsetningsstoffer følger raskt.

1917- De føderale myndigheter i USA reiser sak mot Monsanto mht. sikkerheten til Sakkarin. Monsanto vinner saken  etter  flere års drakamp i retten.

1929- Monsanto begynner produksjonen av PCB, ett oljelignende stoff som ikke brenner og ikke nedgraderes. PCB ble brukt  som tilsetning i smøreoljer, byggevarer, elektriske artikler  .o.sv.
Idag regnes det som  en av verdens farligste miljøgifter.
Skjønt produksjonen av PCB ble stanet i 1979, kan det fremdeles spores i fettvevet til dyr fra pol til pol.
Det er dokumentert at Monsanto tidlig visste om PCBs giftvirkninger, men systematisk holdt tilbake denne kunnskapen og fortsatte å produsere stoffet.

1939-1945- Monsanto deltar i forskningen av det radioaktive grunnstoffet uran i forbindelse med utviklingen av den første atombomben. ( Manhatten-prosjektet ).

1944- Monsanto begynner produksjonen av insektmiddelet DDT.
Dette insektmiddelet anrikes oppover i næringskjeden  og ble livstruende for flere fuglearter. Det dannet en sentral bakgrunn for Rachel Carssons bok -Silent Spring (1962), som ble  start skuddet for den moderne miljøbevegelse.
Stoffet ble 10 år senere forbudt av den amerikanske kongressen.

1945- i etterkrigstiden gikk Monsanto inn i Agro-business, bl.a ved å utvikle og selge ugressmidler.
Det første var 2,4,5-T, som  inneholder dioksin. Monsanto er blitt anklaget for å ha dekket over eller fortiet dioksin-innholdet i flere av sine produkter.

1961-1971-Under Vietnam-krigen brukte det amerikanske militæret en mix av ugressmidlene 2,4,5-T og 2,4-D, kalt  AGENT ORANGE.
Monsanto var en av deres største leverandører og at deres versjon hadde en spesielt høy konsentrasjon av Dioksin.
Agent Orange, som ble brukt for å få trærne til å felle løvet, bevirket helseskader for millioner av vietnamesere og titusener av amerikanske  soldater.

1976-Monsanto introduserte  ugressmiddelet Round-up. Dets sentrale komponente  er Glyfosat, som er svært giftig for alt liv. Dette ugressmiddelet er idag verdens mest brukte og en av Monsantos fremste inntektskilder.
1985-Monsanto canner datterfirmaet Nutra-sweet-company  etter oppkjøp av kjemifirmaet G.D Searle.
Deres fremste produkt er det kunstige søtningsmiddelet Aspartam.

FDA-forskere gikk imot en godkjenning, ikke minst fordi dyreforsøk viste at stoffet kunne gi hjerneskader.
Etter ca 10 års politisk drakamp, der bl. an Donald Rumsfield VAR EN SENTRAL AKTØR SOM LEDER FOR SEARLE, ble Aspartam i 1983 godkjent som søtningsmiddel i leskedrikker 1994-Monsantos første GM-produkt er ett bovint vekstmiddel (BGH), som  øker kyrnes melkeproduksjon, men også tempoet i metabolismen med jurbetennelse og andre helseproblemer som konsekvens.
Via sin politiske innflytelse ( ikke minst i FDE) har Monsanto hindret merking av BGH-melk.
Produsenter i i USA her heller ikke lov å merke sine produkter som gbh-frie produkter.

1995-96-Monsanto introduserer sine første GM-planter Round-up Ready soja, som er tolerant for ugress giften Round-up, samt BT-POTET og bomull, som har fått innsatt ett gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis, slik at palnten produserer insektgift i alle celler gjennom hele vekstsesongen.
1997-98-Monsanto introduserer Round-up -Ready raps, bomull og maid. Monsantos RR-varianter løste elegant problemet med at patented for Roud-up villa gå ut i 2000.
RR-variantene selges sammen med ugressmiddelet eller med klausul å kun bruke Monsantos variant.
1998-2004-Monsanto førte flere rettssaker mot bønder som dyrket deres patenterte RR-raps. Den mest kjente saken var mot den canadiske farmeren Percy Schmeiser, som drev sin egen frøproduksjon  og ikke ønsket å dyrke Monsantos RR-raps.

2001- Monsantos GM-planter utgjør 91% av det totale areal av GM-PLANTER i verden.
2000-2008- Monsanto kjøper opp flere store såvarefirmer og utvikler en terminator-teknologi, slik at neste generasjons frø ikke spirer, men møtte så stor motstand at det ikke ble kommersialisert.

Dette er hva  Mattilsynet i Norge setter sin tillit til.

Men vi har heldigvis  ett valg, vi kan velge bort kommersielle jordbruksartikler og velge økologisk.
Altshop har ett bredt utvalg av produkter som bygger opp vår helse og immunforsvar.

Ett av disse er ”Brahmi pulver".

Produktbeskrivelse:
Tradisjonelt ble Brahmi dyrket i India, men kan nå bli funnet i de myrlendte våtmarkene i Nepal, Sri Lanka, Vietnam, Kina, Sentral-Amerika og Florida i USA.
Brahmi er proppfull av antioksidanter og bærer en rekke stoffer som forbedrer hjernefunksjoner. Det består av disse aktive substanser:

1. Bacoside A, som hjelper aorta og årer å slappe av, noe som stimulerer blodsirkulasjonen og gjør at blodet flyter jevnere.

2. Bacoside B, som er et protein som gir næring til hjernens nerveceller.

Brahmi er kjent for å gi fordeler som:

- Forbedret læring, faglige og mentale evner,
- Følelsen av ro,
- Reduksjon av angst og depresjon,
- Økt klarhet i tankene,
- Forbedret kort- og langtidsminne og konsentrasjonsevne,
- Reduserte spenninger i musklene,
- Forbedret søvn kvalitet,
- Bedret fordøyelse,
- Kan redusere astmasymptomer,
- Kan redusere hudirritasjon,
- Kan lindre symptomene på ADD hos barn,
- Kan forsinke tegn på aldring og fremme langt liv,
- Hjelper kroppen med avgifting,
- Stimulering av hår og neglevekst.

May