Kinas økende politiske innflytelse utfordrer europeiske verdier, skriver tenketanken Global Public Policy Institute. De mener i en fersk rapport at kneblingen av Norge er det fremste eksemplet på dette.
Autoritær framgang (Authoritarian Advance) heter rapporten om Kinas voksende politiske innflytelse på europeisk politikk, som ble publisert av Global Public Policy Institute i Berlin denne måneden. «Kinas raskt økende innsats for politisk påvirkning i Europa, og deres selvsikre kampanje for å fremme deres autoritære idealer, utgjør en betydelig utfordring for liberalt demokrati så vel som Europas verdier og interesser.», skriver tenketanken.
Rapportørene mener Kinas politiske innflytelse på Europa vil få større konsekvenser på mellomlang og lang sikt, enn Kremls. Kina gjorde Erna Solberg taus. Lista over politiske eliter som har fått smake straffetiltak i form av avlyste møter eller frysing av handelsrelasjoner, er lang, heter det i rapporten. Det mest høyprofilerte tilfellet i Europa er Norge, mener forfatterne. De peker på den fullstendige stillstanden i alle politiske forbindelser til Kina etter at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.
Norge lærte såvisst leksen av denne hendelsen, der de selger ut store deler av Norge til Kina. Dere forbrukere kan jo se bak på boksene fra Norgesgruppen sine bokser om hvor mye av maten kommer ifra. Som eksempel trekker rapporten fram at statsminister Erna Solbeg nektet å kommentere opprop for å sette Liu Xiaobo fri i juli 2017, fordi hun ikke ønsket å sette gjenopptakelsen av frihandelsforhandlinger med Kina i fare.
Så har man behandlingen av Dalai Lama i Norge der ha måtte snikes inn på stortinget via en bakdør, kun for at regjeringen vår ikke skulle fornærme våre nye kinesiske overherrer som skal bestemme alt mulig. Dere har jo sett innkjøpene av tog linjer i Norge, aksjeselskaper, offentlig transport og enorme mengder av norsk skog? Dette kan vi takke Frp for og tidligere folk fra First house som hadde tilrettelagt alt og satt de rette personene i kontakt med hverandre.
I Afrika er de også langt mer dominerende enn andre parter. Vi er også endel av ambisjonene der nede med anti-terror operasjoner i forskjellige land som Niger, Mali, Kongo, Libya, Botswana, Somalia, osv, for at vi skal kunne beholde diktatorene våre slik at vi kan kjøpe naturlige stoffer som Uran, kopper, kobalt, diamanter, gull, olje og gass. Dette er også forbannelsen til Afrika som har stagnert utviklingen der. Det har alltid økonomisk sett vært mer lønnsomt at de forblir primitive som banan republikker med diktaturer som kan gi bedre priser på dette. Om de fikk ordentlige ledere ville man måttet betalt langt mer for dette.
Kongo er hjem for nesten halvparten av verdens koboltreserver. Og den betydelige forsyningen av kobbermalm har en tendens til å være høyverdig. Noen spekulerer i at mineralene som Kongo innehar kan være verdt omlag 24 billioner dollar og verdien av dem stiger hele tiden: For ti år siden, kunne et tonn kobber hente $ 1700 på verdensmarkedet. I dag er det $ 8000. Disse lukrative mineralene er det som førte to kinesiske selskaper til å gjøre den største avtalen i Kongo-historien: Sicominer. De vil samarbeide med Kongo's statlige gruveselskap for å trekke ut 6,8 millioner tonn kobber og 427.000 tonn kobolt de neste 25 årene. Til nåværende priser, ville kobber alene være verdt rundt 54 milliarder dollar - tre ganger hele Kongos BNP.
Konklusjonen min er at Norge og stort sett resten av verden vil ha enorme frihandelsavtaler med Kina, og vil føye seg etter deres direktiver. Kan det være positivt? Ja for noen, men hele Kina vil undergrave europeisk økonomi i enda større grad fremover. De eier jo allerede absurde mengder av aksjer i EU. Om de ville lage problemer kunne de solgt alt på en dag og gitt hele EU en økonomisk kollaps. Dette er blitt realiteten av ting nå, markedene våre hadde ikke tålt dette her, særlig om kineserne fikk med seg Singapore eller Saudi Arabia også.
Anne