NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 24. desember 2018

Hans egne tok ikke imot ham

Av Olav Hermod Kydland

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh 1,11-12).

Før verdens grunnvoll ble lagt, ble vi utvalgt i Guds Sønn, Jesus Kristus, ”for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Ef 1, 4). Alle som tok imot Jesus som sin Frelser, om dem ble det forut bestemt at de skulle få barnekår. Dette er et herlig budskap som vi bør være evig takknemlig for og takke og prise Herren for. Vårt barnekår er altså bestemt før verdens grunnvoll ble lagt. Da kan ingen i sannhet si at frelsen beror på tilfeldigheter eller flaks her i tida.

Løfte om å sende en frelser

Allerede på syndefallets dag lovet Gud å sende en frelser. Gud sa til slangen: ”Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl”. (1 Mos 3,15). Dette gikk i oppfyllelse på Golgata, men den endelige dom over Satan skjer når han kastes   i ildsjøen.

I 1 Mos 12 leser vi at Gud kaller Abraham, gir ham løfte om landet, lover ham å gjøre ham til et stort folk og velsigne ham. Han skal også bli til en velsignelse. Så sier Herren Gud (vers 3): ”Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Abraham og hans ætt fikk landet av Herren, himmelens og jordas skaper og oppholder. Israels-folket skulle være Herrens eiendomsfolk og ta landet i eie for alltid. I dette folket skulle Messias komme i tidens fylde.

Herren lovet å sende en profet

Herren lovet også å sende en profet som Moses av dette folket. I 5 Mos 18,18-19 sier Herren: ”En profet vil jeg reise opp for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham. Og hver den som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.

Herren ville i sin tid oppreise en profet, og han ville legge sine egne ord i hans munn. Men den eller de som ikke ville høre på hans profet, ville han kreve til regnskap.

Profeten Jesaja skriver også om Messias som skulle komme og sier: ” … Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El.” (Jes 7,14). Og i Jes 9, 6 tales det om at herredømme skal være på hans skulder, og han skal få navnet ”Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.”

I Jes 53 tales det om Herrens lidende tjener som både menneske og Gud som skulle utføre Guds løfter om sin frelsesgjerning i tidens fylde. Følgelig kan vi si at GT er en frelseshistorie hvor Gud Fader allerede på syndefallets dag lover de to første menneskene på jord å sende en frelser. Løftet om Messias komme ble gjentatt flere steder i GT. Han skulle komme fra Abrahams ætt og fødes i Davids by, Betlehem.

Gud sendte sin Sønn til jord

Apostelen Paulus sier i Gal 4,4-5: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født underloven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.

I juleevangeliet leser vi om han som kom til jord, født av jomfru Maria i en stall i Betlehem, Davids stad. Det var nemlig ikke plass for ham i herberget.

Han kom ned til oss på vårt plan, ble født i det landet som Herren ga til Abraham og hans ætt til evig tid.

Apostelen Johannes sier det på denne måten i Joh 1,14: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Guds Sønn kom til sitt eget. Han har fra evighet av vært til som den andre person i guddommen. Alt som er skapt, er skapt ved ham og består og er til ved ham (Kol 1,16). Derfor tilhører hele universet Jesus Kristus, og det skal bestå så lenge som Gud har fastsatt.

Sann Gud og sant menneske

Da Jesus kom til jord som menneske, kom han til sitt eget. Jødeland og hele universet tilhører ham fra evighet til evighet. (Se 3 Mos 25, 23; Hos 9,3; 1 Mos 14, 19; 5 Mos 10,14!). Som menneske var han av Davids ætt og arving til å være konge i landet.

Men dessverre bare noen få av hans eget folk tok imot ham som Messias. Selv om han kom fra Gud og ble menneske, sann Gud og sant menneske, så erkjente ikke de fleste av jødene ham. Det hjalp ikke at han åpenbarte Gud Fader, både ved sine ord og ved sine underfulle gjerninger. Selv om han tre ganger oppvakte døde mennesker, helbredet sjuke og drev ut onde ånder, så tok hans egne ikke imot ham. Løftene fra GT var skjult for dem slik at de ikke erkjente at det var i sannhet Guds enbårne Sønn som ble født i Betlehem og vokste opp i Nasaret.

Mange betraktet han som en religiøs oppvigler og Guds-bespotter som kom med en ny lære som ikke var i samsvar med GT. Derfor ønsket de som hadde den religiøse makten i landet, å ta livet av ham, for de mente at han forførte folket.

Noen tok imot Jesus

Heldigvis var det noen som tok imot han, og trodde budskapet han kom med. Blant disse var først og fremst de 12 apostlene som han kalte til tjenesten å gå sammen med seg med det glade budskap. NT forteller også om andre som erkjente hvem han var og sluttet seg til han, blant dem var flere kvinner.

Evangeliet var ikke bare for jødene, men for alle menneskene i hele verden. Jesus ga sine apostler befaling om å gå ut i hele verden å forkynne evangeliet og døpe i Den treenige Guds navn.

Etter pinsedag ble så evangeliet spredt ut over den daværende kjente verden, og mange tok imot evangeliet, ble gjenfødt og rettferdiggjort. Ordet sier at de fikk rett, fullmakt til å bli Guds barn. Følgelig ble de satt over fra mørkets makt til Guds elskedes Sønns rike. (Se Kol 1,13!)

Det finnes ikke noe større og viktigere enn å tilhøre Guds rike både her i tida under trengsler og forakt, men på en fullkommen måte i evigheten i det nye Jerusalem. Æren og takken tilhører Den treenige Gud som har åpnet vegen til himmelens land for enhver botferdig synder! Presten Lars Oftedal sier det slik:

Ja, deg alene skje evig ære,
O Jesus, som oss kjøpte med ditt blod! 
Vår syndebyrde du ville bære,
Det skyldbrev slette som var oss imot.
"

Olav Hermod Kydland