Den store asylbløffen

Av Norvald Aasen. 

Dagbladet 2004

Her står det om denne saka "Den store asylbløffen" som eg skreiv om i brevet til Norge iDag:

Seyed Ali Kholgh Mozaffar ble kjent da han som mindreårig gikk i kirkeasyl. Mange år seinere vil han gi sin versjon av asylsaken. Iraneren hevder det ble fortalt mange løgner.

Seyed Ali får snart tysk statsborgerskap. Han er i Oslo på en kort ferie. Vi er tilbake på området til Kristensamfunnet i Oslo. Her satt han i kirkeasyl i 15 måneder. Sammen med advokat René Ibsen har den nå 24 år gamle mannen bestemt seg for å fortelle sin versjon om asylsaken som fikk Bondevik-regjeringen i knestående.
- Nå har jeg ikke noe å skjule. Jeg ble lurt og misbrukt av voksne mennesker jeg stolte på. Jeg ble brukt i et spill. Ungdomsårene mine ble ødelagt. Alle ble egentlig lurt, hevder Seyed Ali i dag.
Nå vil han advare mot å plassere ungdommer i kirkeasyl.
- Ble ikke forfulgt
Ali-saken begynte seinsommeren 1995 da Seyed Ali kom til Norge med foreldrene. De reiste snart fra Norge og etterlot gutten. Han søkte om asyl og konverterte til kristendommen. Søknaden ble avslått. I juni 1996, 15 år gammel, ble han fraktet ut for første gang.
- I ettertid ser jeg at norske myndigheter hadde grunn til å sende meg ut første gangen. Jeg fikk ingen problemer i Iran da jeg kom tilbake den gangen. Jeg ble ikke forfulgt, forteller Seyed Ali.
Den mindreårige asylsøkeren hadde fått oppnevnt verge i Norge. Etter noen måneder i Iran hevder Seyed Ali at han ble overtalt av sine nærmeste støttespillere til å komme tilbake igjen _ og for å gå i kirkeasyl. Han ble omringet av folk som ville hjelpe.
- Det var ikke jeg som foreslo at jeg skulle i kirkeasyl. Det ble laget historier om at jeg bodde på gata og at jeg prøvde å ta selvmord i Iran. Det stemmer ikke. Jeg skulle hatt et liv som andre ungdommer, det fikk jeg aldri. Egentlig kunne jeg tilbrakt disse årene hvor som helst. Istedet ble jeg deprimert og fikk psykiske problemer på grunn av den lange tiden alene i kirkeasyl. I ettertid ser jeg at jeg hadde hatt det mye bedre i Iran enn å komme tilbake til Norge, sier Seyed Ali.

Eg har leita i 2 dagar, så fann eg det. Visste at eg hadde det. At Stålsett var intervjua om saka står ikke her, men eg er heilt viss på at eg høyrde eller las det. Han syntes det ikkje var noko klanderverdig.

Men Spikeren fant intervjuet, både i Norge IDAG fra 29 juli 2004, hvor det står følgende:

Biskop Gunnar Stålsett kritiserte politiet og regjeringen da Seyed Ali Kholgh Mozaffar ble hentet med makt av politiet i kirkeasyl for syv år siden. Nå hevder Iraneren selv at det ble fortalt mange løgner. -Det var ikke jeg som foreslo at jeg skulle i kirkeasyl. Det ble laget historier om at jeg bodde på gata og at jeg prøvde å ta selvmord i Iran. Det stemmer ikke.

Og ikke minst fra VG, 25 februar 2003, med intervju av Gunnar Stålsett:

Utskjelt biskop - etter selv å ha skjelt ut Regjeringen.
Dagsrevyen var så vidt over før sinte personer ringte hjem til Oslos nye biskop, Gunnar Stålsett. - Jeg ble skjelt ut av folk som sa at jeg måtte holde fingrene av fatet, og at vi ikke skulle ha flere fremmedfolk.
Stålsett sier han føler seg uvel etter Regjeringens og politiets håndtering av saken til 17-årige Ali.
Bare to døgn etter at han ble utnevnt til ny biskop i Oslo, kommer han med sterk kritikk av den samme regjeringen som utnevnte ham.
- Det er ikke dette jeg forbinder med et land med de humanistiske og kristne verdier vi står for når det gjelder mennesker i nød, og som vi er stolte av når vi er ute i verden.
Krever forklaring
Jeg håper fortsatt at justisministeren kan forklare dette på en måte som gjør at jeg og andre kan nikke og si at vi forstår, men i dag forstår jeg fremdeles ikke, sier Stålsett.
Umiddelbart etter at den nyutnevnte Oslo-biskopen hadde sagt på Dagsrevyen at han var forskrekket over behandlingen av saken, fikk han en rekke sinte telefoner hjem til seg.
Ved et underlig sammentreff ble Stålsett skjelt ut på telefonen samtidig som TV 2 viste et timelangt program om kirkelederens mangeårige innsats for menneskerettigheter i den tredje verden.
- Jeg sa til innringerne at de heller kunne slå over på den filmen som jeg satt og så på, så ville de kanskje forstå hva jeg er engasjert i.
- Kirkeasyl akseptert
I tillegg til at Stålsett reagerer på den konkrete håndteringen av Ali-saken, er det også et annet viktig forhold denne saken har satt søkelys på - nemlig selve institusjonen kirkeasyl.
- Vi har nå hatt en borgfred i dette landet, hvor begrepet kirkeasyl er blitt respektert. Jeg spør meg selv om dette nå definitivt er forbi, sier Stålsett. Den nye Oslo-biskopen var ikke umiddelbart begeistret for bruken av kirkeasyl fra starten av.
- Jeg stilte meg tvilende til at vi skulle ha et slags dobbelt rettssystem her i landet. Men etter hvert er jo kirkeasylet blitt akseptert, og det har også fungert. Hvis Regjeringen nå gir signaler om at denne ordningen skal avvikles, så får de like godt si det rett ut, sier Stålsett.
Ikke biskop ennå
Stålsett presiserer at han ennå ikke har tiltrådt som biskop, og at han uttaler seg som privatperson og som styreleder i Kirkens Nødhjelp. Han stiller spørsmål om hva som nå er Regjeringens asylpolitikk.
- Den forrige Arbeiderparti-regjeringen ga nye signaler om hvordan asylsakene skulle håndteres, og justisminister Aure har også gitt nye signaler. Nå spør jeg om hva som er asylpolitikken - er det ordene eller er det helgens praksis?
Stålsett synes også det er underlig at samme helg som Regjeringen offisielt går ut med støtte til Salman Rushdie, så sender man en 17-årig asylsøker tilbake til det samme landet som vil drepe Rushdie.
- Uansett de formelle sidene, så må det være rom for humanitære overveielser. Det er et menneske i en veldig vanskelig situasjon, det er til og med et barn, og man må jo kunne bruke et par dager - slik at folk kan forstå hva man gjør, mener Gunnar Stålsett.

Frå VG: "Nordmenn stemples som satans sønner". Dette om "Satans Sønner" skrive i ei bok som kom ut på urdu. Den står i VG- 19.04.2005.

«Bare hør, disse djevelens venner kjenner jo ikke sine egne barn. De vet ikke om barnet er deres eller ikke. De har jo ikke ekte barn. De er unnfanget både herfra og derfra,» er et av de grove sitatene i boken, som er skrevet på skriftspråket urdu.

Dette er jo endå eit bevis for at utlendingar og spesielt framand-etniske personar eller grupper ikkje er nordmenn. For desse er det jo ikkje noko galt med. Og så har vi Kadafi Zaman, no journalist i TV2 som føreslo ein muslimsk kommune i Norge. Den kommunen ville vel dekke heile landet etter ei tid. 

Dette må jo vere som søt musikk for Trine, Kjell Ingolf og Erna når dei skal marsjere for å straffe nordmenn for den rasismen og diskrimineringen som nordmenn sjølv vert utsette for.
Og dette er frp med på.

Norvald Aasen