Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: vær frimodig. Es. 41,6
Der er mennesker som sprer motløshet omkring seg. For motløshet smitter.
Da Israel etter en lang ørkenvandring var kommet til grensen av det forjettede land, sendte de speidere inn i landet for å få vite hvordan det var. Men speiderne kom tilbake og spredte mismot i leiren. «Vi makter ikke å dra opp mot det folk, for de er sterkere enn vi,» sa de.
Speiderne hadde stirret seg blinde på vanskelighetene og motstanden de mente de ville møte. Og folket hørte på det de sa. En låner gjerne øre til det motløshetens apostler har å si.
Den som sprer motløshet omkring seg, går ikke Guds ærend. Gud ga oss ikke motløshets ånd og sendte oss ikke ut med motløshetens budskap. Vi er sendt ut for å si den ene til den annen: vær frimodig!
Glem ikke at Gud var i Israel også da når speiderne anså deres stilling for håpløs. Avmektig er aldri den som er på Guds side. Om vi i verdens øyne er «som gresshopper mot kjemper», roper vi til hverandre: vær frimodig! Med oss er Israels Gud.
Vi vil ikke gå mismotets ærend, men Guds! Vi vil gå ut for å gjøre våre brødre frimodige. Vi løfter selv blikket mot himmelen og ber andre gjøre det samme. Fra Herren kommer hjelpen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar