«Salig er den mann...» Salme 1,1.
Salmenes bok begynner med ordet «salig», og det uttrykket betegner den høyeste formen for lykke. Her er det ikke tale om en som har vært salig eller som skal bli det, men en som er det. Han er ingen eremitt, han melder seg ikke ut av verden, men blant ugudelige, syndere og spottere lever han sitt salige liv. Det vil si, han går ikke på deres veier. Det er nemlig en «negativ» side ved det lykkelige livet. Det er noe man må si nei til.
Mannen var rett og slett salig fordi han sa nei. Negative mennesker blir vel ikke ofte karakterisert som salige, eller spesielt lykkelige, men denne mannen var det. Han sa nemlig nei på en måte som betydde ja til det gode. Han var negativ på en positiv måte. Han sa nei til å vandre i de ugudeliges råd. Han ville ikke stå på synderes vei. Han nektet å sitte i spotteres sete. Det er en viss utvikling i det som nevnes her. Først går man, så står man og til slutt sitter man. Men denne salige mannen sa nei til alt dette.
Det er imidlertid et meget nødvendig positivt aspekt i dette lykkelige livet også. Han svarte et rungende ja til Guds ord. Han grunnet på Ordet, tok det både til sinn og hjerte og ville leve etter det. Dette var mat for ham, ikke bare ord han leste fordi det var interessant eller nødvendig. Hans lyst stod til Herrens ord.
Man kan si at denne innstillingen bygde opp hans indre liv, slik at det også kunne merkes i det ytre. Resultatet var nemlig at han ble som et tre som er plantet ved rinnende bekker. Han suget næring fra Ordet og ble fruktbærende for Gud. Det er om ham det heter: Alt hva han gjør, skal han ha lykke til.
Han var lykkelig, denne mannen i Salme 1, men det er ikke et vakkert glansbilde Skriften viser oss. Det er faktisk en oppskrift på et lykkelig liv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar