NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 29. august 2014

Armageddon Halleluja!


Avisen Vårt Land når stadig nye høyder i sitt bibel og Israel hat. Som en kuriositet har Jon Magne Lund en artikkel i dag, som lyder;  "Jan, Per og Mohammed. For første gang er Mohammed det mest brukte mannsnavnet i Oslo. Det gir ingen grunn til bekymring."

Vi ser altså ingen antydning til bekymring over navn-identifikasjonen med forbildet for ISIS/ISIL slaktere i egen person, som stiller selv dem i helt i skyggen av hva grusomheter angår. Hvem har vel egenhendig halshugget 600 i ett slag?


Det er bare å gratulere Lund med dagens mest stupide betraktning, selv om han antagelig er programforpliktet av redaktørstanden til å lyve så det renner for å harmonere en potensielt eksplosiv situasjon.

Og selvfølgelig finner avisen det mer opportunt å angripe bibeltroende kristne enn å analysere politisk islam (waqf) som årsak til stridighetene i Midt Østen.

Boken ARMAGEDDON HALLELUJA! av Dag Hoel (Spartacus forlag) presenteres slik:

Møter med politisk kristendom

"Vi snakker om politisk islam, men sjelden om politisk kristendom. Kristne fundamentalister jubler over Israels utvidelser, og Jerusalem er Guds trone på jorda. For dem var opprettelsen av den israelske staten i 1948 fullbyrdelsen av en profeti. Jødenes tilbakevending til landet de fikk av Gud, bekrefter at Armageddon, verdens undergang, er nært forestående. Inntil da må det være krig i Midtøsten. Og fredsarbeid er å motsette seg Guds vilje.

Hvorfor ser man med forventning mot Armageddon? Fordi undergangen dreier tidshjulet videre inn i tusenårsriket, den lykkelige tiden da Jesus skal regjere verden fra Jerusalem."

Boken må være ønskelesning for mentale amøber som er forledet til å tro at Israel ble til på bakgrunn av FN`s delingsplan, - hvilket altså er helt feil, og som dessuten ble forkastet av araberne.

Nei, - Israel har sin juridiske basis i Palestinamandatet, - som Israels eget grunnlagsdokument, Deklarasjonen av 14 mai 1948, viser til.

Så her har vi nok kun enda en publikasjon som hører hjemme i søppelbøtten. Når åpningen er en regelrett skivebom, kan en lett tenke seg resten. Det helt elementære svinner altså hen mellom alle stoler.

Hva kan en egentlig kalle dette når presumtivt informerte og ansette forfattere ser helt bort fra hva som konstituerer Israels statsdannelse juridisk, - som og i denne boken?

Bokens tittel minner vel forøvrig mest om en form for mental galskap slik sammenstillingen indikerer. Hensikten må nettopp være å oppnå en krenkelse av all normal og ellers sunn forstand, og fremtrer i sitt mest groteske ved å sammenstille de to ordene slik det gjøres; å ramme kristensionister gjennom en dårlig skodd stråmann. Hvem vil rope halleluja når en tragedie rammer?