NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 18. april 2017

Knefallet for islam

Av Dan Odfjell.

Det skrev en leser til meg om, og la til: Bare så synd at vi som er glad i landet vårt blir dradd ned med dragsuget... Og jeg vil selv legge til: Der er ingen trøst overhodet i, at dette samtidig er skjebnen til halve Europa. Av og med mange forfeilede bortskjemte sosialister. Men i Russland i øst, og Amerika i vest, er forståelsen heldigvis en helt annen, for hva dette høyst truende totalitære går i. Måtte akkurat det komme til vår hjelp. Snarest. For disse to stormaktene "den gang" allierte nedkjempet nazismen sammen. Med enorme kostnader både menneskelig og materielt. Jeg mener mer enn 50 millioner mennesker strøk med under den annen verdenskrig.

Det var Churchill som sto opp og tok konsekvensen, for han så Hitlers strategi av gradvis å underlegge seg hele Europa, og mere til. Det er Kalifatet som idag på ny søker å underlegge seg oss europeere, til deres erklærte mål, på vei til totalt verdens overherredømme. Den som gidder å sette seg inn i realitetene, vet at dette er hva radikal-islamistene forkynner, med sine imaner og med Koranen som utgangspunkt. Alle muslimer er ikke radikale. Problemet er, at de "moderate" knapt tør stå opp mot konsekvens-trusselen av religiøst frafall. For den trusselen er like "disiplinerende" som nazismen som forkynte: "Enten er du med oss eller du er imot oss". Koranen gjelder, og den er absolutt og tilhører dem alle.

Vi venter fremdeles på en modig samlende Churchill i Europa, alt mens Amerika har fått sin realist
i president Donald Trump. Ettersom sosialisme og islamisme er nær sammenstøpt med sentimentalisme, er det ikke rart, i det "flerkulturelle" Norge at riksmedia hater konservative Trump. Den kampanjen mot Trump som vi så og som vi fremdeles ser er tegnet på uforsonelig hat. Og hat er farlige greier og blir i sin ytterste konsekvens til krig. Det er dette som gjør meg og så mange andre skikkelig bekymret. Selv om vi er enige i at Kalifatet nødvendigvis må bekjempes.

Men denne vår bekymring får vi knapt offentlig gi uttrykk for, selv om vi har ytringsfrihet nedfelt i vår Grunnlov. Derfor er demokratiet i stor fare, fordi det er presist den norske virkelighet. Forsøkt skjult gjennom et sensurerende riksmedia. Dersom synspunkter ikke får stå opp mot hverandre i ærlig åpen kamp i åpent lende kan vi like godt slå oss sammen med Russland. For da vi er ikke stort bedre enn en politi-stat. At riksmedia pretenderer at vi er så mye bedre, er ren skjær løgn. Faktum er, vi har lite å være stolte av lenger, det meste er propaganda tillatt av oljerikdom som forleder oss til å tro oss prektige, som verdens lykkeligste land. Bare det, at materiell velstand er ingen varig lykke, tvert imot. Det ble til Romer-rikets fall.

Med fortsatt innvandring og islamering med tilhørende kostnader gjør vi kol på oljerikdommen på relativt kort sikt. Jeg har lest at allerede "koster" det flerkulturelle samfunns-eksperimentet vårt samfunn nærmere 200 milliarder i året, uten at jeg kan regnestykket. Fortsetter dette blir det utvilsomt raskt til det doble. Kari og Ola har ikke forstått hva dette betyr, i form av økte skatter samt uvegerlig dårligere velferd. Kanskje først når folk opplever problemene på kroppen (ved å stå bakerst i køen) vil de forstå hvilken ulykke våre uansvarlige politikere har stellet i stand, et snikende landssvik av gigantiske dimensjoner. Men de oppfører seg som strutsen med hodet dypt i sanden. Hvordan kan voksne, antatte fornuftige mennesker i flokk oppføre seg slik, som i kamikaze rus? Det må være en kombinasjon av feighet og fornektelse eller skjær galskap.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.