Det har vi lenge forstått, tyskerne betrakter EU som sitt hjemmemarked for sin store industri-produksjon. Hvor viktig dette er for Tyskland viser en ny forbausende streng lov som der nettopp er vedtatt: De som sverter EU, risikerer 3 års fengsel... Dette høres nærmest Hitlersk ut. Dette lovforslaget, i det aller minste, er et grotesk angrep på den vestlige ytringsfriheten. Loven snakker nemlig om det å «forulempe EU og EUs symboler». Document-overskriften 17/5/20 lød «Tyskland: Sverting av EU kan nå gi tre år i fengsel», en kronikk skrevet av Tore Kristiansen.
Tilsvarende straffe-lov er neppe aktuell i andre EU-land. Nettopp fordi de ikke har den samme økonomiske fordelen av EU som Tyskland, og som ei heller ønsker å binde seg unødig til den skjøre EU-masten. Britene kan være glade de kom seg ut av EU i tide, gjennom Brexit. Og nå har dette Kina-viruset ytterligere demonstrert at de europeiske nasjonal-statene uavhengig av hverandre måtte greie seg selv og nå er sprikende seg imellom. Også i forholdet til verstingen i verden, det rå, kommunistiske styresettet i det farlig imperialistiske Kina. Et Kina som driver økonomisk og psykologisk krigføring med den vestlige, den demokratiske verden, for å vinne et farlig verdens-hegemoni. Hvem andre enn Kina ønsker vel akkurat det velkommen?
Men spørsmålet er om ikke Kina har skutt seg selv i foten ved å slippe corona-viruset løs på oss i resten av verden. For bitterheten og Kina-motviljen er stor og økende overalt. Selv toppene i EU begynner å forstå at Vesten må stå sammen, og at USA må med på laget. Europa er relativt svakt blitt, og bare atom-makten USA er et realistisk alternativ til Kina å søke allianse med. Der er jo Europa allerede, gjennom Nato pakten. Bare spør Jens Stoltenberg. Men Joe Biden er neppe noen skikket verdens-leder, det vil de fleste være enige i, selv Demokratene, om de tenker så langt. Og det tror jeg nok at de gjør, men å innrømme det, er noe helt annet. Opp mot en slugger som Xi Jinping må en tilsvarende sterk verdensleder og slugger til.
Kina-viruset og pandemien har ikke nettop støttet samholdet innen EU. Når jeg samtidig ser at den tyske konstitusjons-domstolen har kommet til at det er i strid med tysk lov at Den europeiske sentralbanken pålegger sentralbanker (les Tyskland) å kjøpe opp obligasjonsgjeld (for å hjelpe andre EU-land i knipe), støter tyske økonomiske interesser hardt opp mot gjelds-pressede land som Italia og Grekenland. Spania og Frankrike ligger ikke stort bedre an.
Slik kan man nå si at konfliktene presser på... Og her hjemme, nærmest som en kuriositet, har det nylig vært demonstrasjoner av jernbaneansatte mot at Norge er nær totalt underlagt EUs lover og regler for jernbanedrift... Ikke er vi EU-medlem og ikke har vi plass rundt EU-bordet der tingene diskuteres og bestemmes - men som vi lar oss binde av. I stor grad er nordmenn ikke klar over i hvilken grad EUs lover og regler nå dirigerer oss i nær alle samfunn-sfærer - utvilsomt grunnlovsstridig etter min mening.
Så hva er grunnen til det norske folkets store uvitenhet? Enkelt, norske myndigheter og overmodige egoistiske politikere og andre har bevisst forledet oss. I ettertid av EU-striden har disse tilslørt realitetene, nemlig at Nei-siden fundamentalt hadde rett, og den skulle vært demokratisk respektert. Det gjaldt den gang, som nå, om selvråderett og nasjonal frihet og Norge ikke underlagt fremmede. EØS-avtalen var og er et nasjonalt bedrag, solgt inn som en handelsmessig nødvendighet. Nei, Ap og Høyre sto sammen om «denne trusselen» - at dersom EØS ikke ble vedtatt, ville det gå Norge særs dårlig. Bindingen til EU ble neddempet, og riks-mediene, dessverre med sin propaganderende kraft, var på den politiske maktens side.
Den eneste måten å gjenopprette rettferdighet og norsk selvstyre på synes å være en EØS folkeavstemning. Om politikerne ikke tillater det, kan vi opplagt konkludere med at politikerne er folkets fiender, ikke våre tjenere. Og at det sanne folkedemokratiet er tapt. For dersom det norske folket stemmer Nei til EØS, da løsrives vi samtidig fra et skrøpelig og udemokratisk EU. Som spiller på lag med de internasjonale finans-elitene som ikke hensyntar fotfolket. At disse egoistiske elitene plutselig har måttet forhold seg til det rå imperialistisk Kina, synes å bli et tidevanns-skifte. Som sterke krefter, selv innen EU, nå må erkjenne, nemlig at den frie vestlige demokratiske verdensordenen nå fordrer fellesskap, opp mot totalitære krefter.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.