NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 28. juni 2020

Farløshetens katastrofale konsekvenser

Tipset av Olav Hermod Kydland. 
Oversatt av Spikeren.

Mye av kaoset vi ser i dag er knyttet til farløshet.

Rundt denne tiden feirer vi farsdag i Amerika. Men fedre i vår kultur har ikke blitt fremstilt som særlig viktige - i det minste i henhold til Hollywood og andre kulturformater.

Vi pleide å ha programmer som "Father Knows Best" og "Leave It to Beaver" som viste en respektabel farsfigur. 

Så overgav vi oss til Archie Bunker og "Alt i familien." Han var den stereotype, store patriarken som ikke var verdig til etterfølgelse.

Deretter overgav vi oss til Homer Simpson, den fargerike pappaen, som var alt annet enn et forbilde.

I mange husstander i dag er det ingen far. Det er et alvorlig problem fordi mange av barna i farløse hjem begynner livet med en alvorlig ulempe. Sammenbruddet av familien har forårsaket en enorm krise i samfunnet vårt. Statistikk viser for eksempel at flertallet av de innsatte kommer fra ødelagte familier.

Farløshet er en alvorlig mangel i det amerikanske (og det norske) samfunnet. Når familien går istykker, går samfunnet også istykker. Og, i motsetning til hva venstresiden sier (som tilbringer mye av sin energi til å svekke tradisjonelle kjønnsroller og hevder at "den familien du velger” er like god som "the real thing"), er fedre en integrert entitet i livet til et barn.

Ta et eksempel: Hva er det som ødelegger det svarte samfunnet i dag? Mange i vårt nåværende samfunnsstuktur vil si at hovedårsaken er rasisme. Men sosiologisk er det knyttet tett til kulturell fattigdom, og dette igjen er tett knyttet til strukturen i familien. Offentlige tilskudd (som venstresiden kjører fram) har kun skapt en permanent underklasse av mennesker ved å subsidiere farløshet og arbeidsledighet.

Før demokratenes "Great Society" prosjekt var illegitimitetsgraden i det svarte samfunnet relativt lavt og familiene var intakte. Og som økonom Thomas Sowell påpeker, falt fattigdomsraten for afroamerikanere med 40 prosent fra 1940 til 1960 - rett før velferdsprogrammene "Great Society" tråtte i kraft. I dag er illegitimitetsgraden over 75%, noe som er ødeleggende - på praktisk talt alle områder.

Jeg husker for mange år siden da jeg gikk i en "evangelisk kirke" i Chicago som var litt på den liberale siden. En av leklederne, en mann, reiste seg og ba, og han sa: "Vår far, vår mor…."

Jeg tenkte: "Hva?!?" Så jeg spurte ham etter gudstjenesten om den uortodokse bønnen.

Hans svar var at denne kirken lå i det mest beryktede boligprosjektet i byen, Cabrini-Green, der farløshet var et enormt problem. De fleste som vokste opp der hadde en negativ følelse av sin jordiske far fordi han var enten fraværende, full eller voldelig. Cabrini-Green var en slik katastrofe at den siden har blitt revet.

I sin bok, "Hearts of the Fathers", bemerker Charles Crismier at mange amerikanske barn i dag mangler det ”gudsordnede jordiske ankeret for sjelsikkerhet” fordi far ikke er i hjemmet. Han bemerker: "Det er velkjent, men sjelden diskutert, enten det er i kirkehuset eller Det hvite hus, at farløshet er roten til nesten alle de store problemene som plager vårt moderne, nå postkristne liv."

Ta for eksempel spørsmålet om fattigdom. Crismier sier, "Barn som bor i kvinnelige hjem har en fattigdomsrate på 48 prosent, mer enn fire ganger så mye som barn som bor i hjem med fedre og mødre."

Han påpeker også at fedre er utrolig viktige i Bibelen. Det begynner med Gud Faderen, og vi finner ordene "far", "fedre" og "forfedre" hele 1,573 ganger.

Selvfølgelig kan barn i farløse hjem overleve og til og med trives til tross for dette handikappet. Men hva er vel bedre enn å følge Guds design for familien?

Det er også en kobling mellom farløshet og vantro. For omtrent 20 år siden, da han var professor ved New York University, skrev Dr. Paul Vitz en bok, "The Faith of the Fatherless". I denne boka viser han hvordan kjente ateister og skeptikere i historien praktisk talt ikke hadde noen farsfigur i livet eller en veldig negativ far.

Som eksempler siterer han blant annet Voltaire, Bertrand Russell, HG Wells, Friedrich Nietzsche, Jean Paul Sartre, Thomas Hobbs og Sigmund Freud.

Motsatt fant Vitz at sterke troende ofte hadde positive fedre eller farsfigurer. I et intervju for kristen tv fortalte han meg: "Jeg vil si det største problemet i landet er sammenbruddet av familien, og det største problemet i sammenbruddet i familien er fraværet av faren. Løsningen er å gjenopprette troen, spesielt for menn, og vi må gjenopprette farskapet. Hvis vi gjenoppretter farskapet, vil vi gjenopprette familien. Hvis vi gjenoppretter familien, gjenoppretter vi samfunnet.”

Hvis du er en far, og du blir trofast hos barna dine, og du elsker din kone, da er du en ekte helt og rollemodell. Hold fast på det - nasjonen vår stoler på deg!