NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 7. november 2021

Gjelder ikke Guds ord om fortapelsen lenger?

Av Olav H. Kydland. 

Ifølge Dagen av 19.10.2021 hevder biskop Herborg Finnset at helvete som evig pine etter døden gjelder ikke lenger. Det er en forestilling som vi har forlatt, sier hun. 

Jeg vet ikke hvor mange biskoper, prester og lekfok i Dnk som har forlatt Guds ord på dette området. Men læren om en dobbelt utgang av livet, ser det ut til at mange har omtolket og forkastet selv om Bibelen slår dette fast med klare ord. (Joh 3,16, 36)

Den kjente engelske forfatter C. S. Lewis har uttalt at han avskydde læren om den evige fortapelse, men det sto ikke i hans makt å få den fjernet fra kristendommen hvor ønskelig det enn kunne synes. 
For den er nemlig begrunnet i Bibelen og særlig i Jesu ord.

Ingen taler mer og alvorlig om den evige fortapelse enn Jesus. Han talte om evig straff og pine (Matt 25,46; Luk 13,23-28), ødelegging av sjel og legeme i helvete (Matt 10,28), om de fem kloke og fem dårlige jomfruer (Matt 25,1-13) og om den rike mannen og Lasarus (Luk 16,19-31).

Helvete beskrives som evig pine (Matt 25,46), evig ild (Matt 25,41), en ildovn (Matt 12,42,50), en ildsjø (Åp 20,50), ild og svovel (Åp 14,10), uutslokkelig ild (Matt 3,12) og det er beredt for djevelen og hans engler (Matt 25,41). I 2 Tess 1 sier Guds ord at når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts herlighet skal han ta hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium: «Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet.» (2 Tess 1,9).

Også Dnks bekjennelsesskrifter taler om livets to utganger. I Den athanasianske trosbekjennelse sies det at Kristus skal komme igjen for å dømme levende og døde: «Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til evig ild.»

I Confessio Augustana artikkel 17, om Kristi gjenkomst til dom, sies det: «De fromme skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.»

Det å forkaste Bibelens tale om fortapelsen er det samme som å gå imot Den treenige Guds lære og gjøre Bibelens Jesus, som er sannheten, til en løgner. (Joh 14,6).

Jesus sier i Joh 14,23-24: "... Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ord som dere hører, er ikke mitt ord, men Faderen, han som har sendt meg.»

Følgelig kan vi si at hver den som ikke holder fast ved  Guds ord, de gjør Den treeinge Gud til en løgner. Med andre ord: De tilber ikke Bibelens Jesus, men en annen Jesus som ikke kan frelse fortapte syndere. (Se 2 Kor 11,2-3!)

I sin artikkel: «Hva er fortapelsen i Det nye testamente?» i boka "Evig liv - evig død" (Lutherstiftelsen) skriver dosent, senere professor Sverre Aalen: «Etter nytestamentlig tanke er det Gud som kaster i helvete. Jesus sier: «Frykt for ham som har makt både til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete!” Luk 12,5. Når Bibelen stiller menneskene overfor læren om helvete, stiller den dem altså overfor Gud. 

Når vi taler om helvete, taler vi ikke om djevelen, men om Gud, Guds vrede og dom. Det er overhodet ikke djevelen som er virkelig farlig for mennesket, men Gud. Gud har i sin hånd menneskets skjebne; fra ham stammer dets liv og lykke og frelse; han er det også som kan bli det til evig ulykke."

Videre sier Aalen: «Det lar seg ikke gjøre å fjerne tanken om Guds hellighet og straffende vrede over synden fra det bibelske gudsbillede uten å gjøre hele kristendommen til noe annet enn det den var og i dag ennå er. Det skal ikke meget historisk innsikt til å se at det ville være ensbetydende med å oppløse kristendommen."

Å forkaste Guds hellige ord om fortapelsen er et tegn på en oppløsning av sann evangelisk-luthersk kristendomsforståelse. Guds hellighet forkastes, og Jesu Kristi utsagn om fortapelsen bortforklares og avvises. Med andre ord: Bibelens treenige Gud forkastes og erstattes av en humanistisk gud som tåler synd og misgjerninger, men som ikke kan frelse fortapte syndere.

Olav H. Kydland