«Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus, han som gav seg selv til løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.» 1 Tim 2, 5–6
Det er noe vi særlig må merke oss ved dette ordet. Det legger vekt på at vår mellommann mellom Gud og oss er et menneske: «Mennesket Jesus Kristus!»
Vi har alle trang til å få henvende oss til et menneske som forstår oss og har medfølelse med oss. Vi trenger en som kjenner vår situasjon, våre vanskeligheter av egen erfaring.
En slik mellommann mellom Gud og oss har vi i Jesus. Vi skal være klar over at vi ber til et menneske, når vi ber til Jesus. Dette mennesket er samtidig Gud. Han representerer oss overfor Gud og Gud overfor oss.
Det gis ingen annen mellommann. Mellom Gud og oss må ingen og intet komme uten han alene. Om vi skulle få komme frem for Gud bare med det beste vi har gjort, kom vi til å gå fortapt.
Vi har ikke noe å påberope oss overfor Gud, ikke en gang det beste Gud har virket i oss, fordi det er blitt så sammenblandet med vårt eget gamle menneske.
Men det står én mellom Gud og oss: Jesus Kristus!
Han har gitt seg selv til løsepenge for oss. Han har kjøpt oss fri fra hele vårt syndeansvar. Han holder mål for Guds ansikt. Han er Gud.
Vår mellommann er ikke fjern og langt borte. «Han er nær hos alle dem som kaller på ham.» [Salme 145, 18] Hver gang du henvender deg til ham, skal du regne med at du taler med en som har omsorg for deg, en som forstår deg, en som bærer ansvar for deg og går god for deg!
Det kommer til å gi deg frimodighet i bønnen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar