Innvandrere har opparbeidet seg rett til 376 milliarder kroner

Innvandringen til Norge har eksplodert i den tiden
Jens Stoltenberg har styrt landet som en full sjømann.
DN.no

Dette er en litt gammel sak fra 2013, men er kanskje verdt å ta opp igjen. Innvandrere har opparbeidet seg rett til 376 milliarder kroner bare de ti siste årene.

Statens nettoutgifter til og forpliktelser til innvandrerbefolkningen vokser med ekspressfart, skriver Finansavisen.

Siden 2005 har innvandrerbefolkningen i Norge økt med 290.000 personer, inkludert 44.000 i netto fødselsvekst.

I de syv årene fra og med 2006 til og med 2012 har Norge ifølge Finansavisen brukt 70 milliarder kroner mer på innvandring enn skatteinntektene fra innvandring, tilsvarende en "skatt" på 28.000 kroner per yrkesaktiv.

Gigantiske forpliktelser

Men statlige nettoforpliktelser overfor innvandrerbefolkningen har økt enda mer.

Innvandrerne som har kommet etter 2005 har ifølge avisen fått rett til offentlige goder som vil koste 376 milliarder kroner mer enn de vil komme til å betale i skatter og avgifter, gitt at velferds- og skattesystemet ikke endres.

Det tilsvarer en gjeldsbyrde per hode på den øvrige befolkningen i Norge på 86.000 kroner.

Totalt har forpliktelsene knyttet til innvandring ifølge avisen passert 1000 milliarder kroner med god margin.

Mer enn penger

Finansdepartementet sier innvandring ikke handler om penger og lønnsomhet.

- Vi tar ikke i mot asylsøkere fordi det lønner seg, men fordi vi har forpliktelser i det internasjonale samfunnet og overfor mennesker som trenger beskyttelse, skriver statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet i en e-post.

Hun skriver at mange innvandrere er uvurderlige for verdiskapningen i Norge.

- De siste årene er det særlig arbeidsinnvandringen som har økt. Arbeidsinnvandrerne har gitt oss tilgang til kompetanse og arbeidskraft vi ellers ikke ville hatt. Dette har avhjulpet flaskehalser i norsk økonomi. En stor andel av innvandrerne er i 20-30 årsalderen når de kommer. Det innebærer at det er hjemlandet deres som har betalt utgiftene knyttet til oppvekst og utdanning, ikke Norge, skriver Singsaas.

Finansdepartementet understreker at de ikke har hatt anledning til å kontrollere regnestykkene til Finansavisen før de kommenterte.

DN.no