NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 28. mars 2020

Hvem er Johannes Morken?

Av Hallgeir Oppraak. 


Hvem er Johannes Morken? Vel, hvem vet, egentlig. Kanskje vet han ikke hvem han selv er eller hva han står for, eller så vet han det og er fullt bevisst på det. (Det fins grader av bevissthet). Han er redaktør i Stefanusalliansen. Vi skal her kommentere en kronikk i Dagen 26020, (bak betalingsmur,her og en tilsvarende gratisartikkel lagt inn på Vårt Lands Verdidebatt her).

Ett er sikkert: Johannes Morken står for og promoterer alt det gode, det beste som finnes. Og her inkluderer han seg selv, vil jeg tro, helt uten humor. Gjør dette Morken til god, per se, til en slags inkarnasjon av «det gode»? Vel, ingen er god, sa Jesus. – Bare Gud er god.

Kanskje tror Morken at bare Gud er god. Jeg vet ikke. Han vil sikkert ikke benekte det. Han vil ikke tenke at han kanskje er bedre enn de fleste. Han vil kanskje til og med benekte at han tror at han er bedre enn de fleste. Han vil si: Jeg er en synder. Jeg er synder og frelst – på samme tid.

Akkurat på samme måte som alle kristne er det, kan Morken si dette – uten å rødme, så ås si. Morken – og her tenker jeg kun på Morken - har dermed gjort seg – i hvert fall logisk - umulig å angripe. Kanskje vil han også si at han hverken er bedre eller verre enn noen annen. I grunnen har han gjort alle kristne uangripelige, ved å si at alle mennesker er syndere og at vi ikke kan gjøre noe for å motbevise det motsatte.

Men hva med muslimene? Er de like gode, eller like mye syndere som frelste og derfor nærmest identiske med dette å vare kristen? Vel, dette kan Morken ikke si, for muslimer er vitterlig ikke kristne. Men er da muslimer like gode eller like ikke-gode som kristne – i Allah’s øyne? Allah forsikrer om at mennesker ikke er født syndige. Vil Morken da si at muslimer, som mennesker i relasjon til Allah, er bedre enn kristne eller kanskje like gode, minst? (Det virker faktisk som om han mener dette)..

Det fins beviser på at muslimer behandler kristne dårligere enn sine trosbrødre, og at en slik praksis kan legitimeres guddommelig via islams hellige skrifter. Hva kan dette komme av? At muslimer har en rettferdig sak, at «de hvite eller de kristne» - og hele Vesten som en ond og imperialistisk sivilisasjon - har utbyttet fattige i alle land i lang tid og at det derfor er riktig og helt rettferdig etisk av muslimer å behandle kristne dårligere enn kristne?

Morken vil neppe være enig med muslimer her. Men hva hvis Koranen forteller menneskeheten at muslimene er det beste folket – ved uforanderlig guddommelig dekret - og at en muslims liv er mer verdt enn en kristens liv? Her vil Morken trolig være svært uenig. Han vil si at alle er like mye verdt i Guds øyne. Men vil han da si at Allah er identiske med Gud?

Og videre: Vil Johannes Morken si at kristentroen og islam er begge religioner og at ingen kan si at noen av disse to religionene er essensielt bedre enn den annen?

Hvis Morken svarer ja, vil han måtte si følgende om kristendommen og de kristne i Kina:
“Christian religious belief is seen as a pathology” in China, explained James Millward, a professor of Chinese history at Georgetown University, adding that Beijing often claims christian belief and religion fuels extremism and separatism. “So now they’re calling reeducation camps ‘hospitals’ meant to cure thinking. It’s like an inoculation, a search-and-destroy medical procedure that they want to apply to the whole chritians population, to kill the germs of extremism. But it’s not just giving someone a shot—it’s locking them up for months in bad conditions.” The Atlantic

Morken har flere ganger i mange kronikker både i Dagen og andre steder angrepet kommunistpartiet i Kina og fremstilt det som om partiet – dvs Kina - undertrykker både kristne og muslimer og behandler og betrakter kristendom og islam på – omtrent - samme måte. Kina motarbeider religionsfrihet og forfølger troende. Men Kina har aldri formulert seg slik som vi her viser over med engelsk tekst overfor kristne og kristendommen.

Vi har uthevet kristen med rød skrift og den som leser vil tro at Kina forfølger kristne. I originalteksten, som er hentet fra The Atlantic, er det vi har uthevet med rød skrift oversatt med «relious belief» og «religion». I seg selv er dette en tilsnikelse fra The Atlantic’s side, en tilsnikelse Morken ser ut til «å ha falt for»; han har gjort seg «willfully blind»; han har med andre ord slukt fremstilling med sluk, søkke og snøre.

Det sier vel seg selv at dette ikke står seg for en kristen som vil være «objektiv», sannferdig og et menneske som helst vil fortelle ikke bare sannheten, men den fulle og hele sannheten og ikke noe annet enn sannheten å hevde dette. Heller ikke står det seg for kristne aviser å bringe slike påstander til torgs.

Hva er så sannheten? Jo, sannheten er at Kina og partiet aldri ha uttalt seg om den kristne religionen slik og på samme måten som Kina i virkeligheten og «by default» omtaler islam. Det The Atlantic her kaller «religion» skal – tydelig vis - for leseren gjelde helt uten kvalifikasjon, - det retoriske tricket her innebærer at lesere gis inntrykk av at religion her både kan dreier seg om kristendom og islam, og at kristendom og islam skal betraktes på samme nivå og da underforstått med den forutsetning at islam og kristendom i realiteten er identiske størrelser. (All religion er opium for folket, sa Marx, men det sier ikke Kina i dag, snarere tvert imot).

Men dette er selvsagt feil. Helt feil, grunnleggende feil, en virkelighetsfordreining, et kategori-mistak og en tankefeil og ikke en gang en halv sannhet: Det er direkte løgn. Morken kan dermed sies å fare med løgn, i og med at han tar The Atlantic som forbilde: Avisen og Morken får det til å virke som om Kina betrakter islam og kristendom på nøyaktig samme måte og som like farlige.

-Vi heiar på Kina i viruskampen - og gløymer diktaturet, skriver Morken nå i disse korona-dager.
Og videre: Dei truande i Kina har lenge vore under press frå eit regime som vil undertrykkja all religion. Det er ingen grunn til å tru at forfølginga blir mindre. Vår skrekkslagne fascinasjon for hardhendt kinesisk kamp mot korona må ikkje få oss til å gløyma dei mange offera for det harde kinesiske diktaturet.

Kommentar: Hvem er « dei mange offerea» her? Like mange kristne sommuslimer? Og: Hvem er «dei truande» her? Både kristne og muslimer? Ja, det må han ville ha oss til å tro. Hvis ikke, burde han være mer presis, men dette ligger tydeligvis utenfor synsfeltet for Morken. Han er mest interessert i å fremstå som »god» enn å gi en realistisk bekrivelse. Og kanskje aller mest: Han vil helst fremstå som så lite islamkritisk som mulig. Dette ser ut til å være et gjennomgående prosjekt for Morken, sett ut fra hva han ellers skriver og hvordan han stadig vinkler sakene han tar opp og hvor han konsekvent skriver slik at han selv fremstår som nettopp «god» og helst bedre enn de fleste, sammenlignet med ham selv, samtidig som han gjennomgående og helt skamløst alltid forsøker å gi folk flest alltid og stadig mer skyldfølelse, for ikke å tenke og tro som han selv. (Se f eks denne uttalelsen og dette fokuset: «Det er fort gjort å bli så opptekne av korleis vi skal halda ut livet på heimekontoret at vi ikkje ofrar samvitsfangane i overfylte, smittefarlege iranske fengsel ein einaste tanke).

Noen vil si at han da er en radikal eller til og med en ekstrem islamofob. Og hvem kan si mot dette?
For å si det klarer så vil Morken måtte si det samme som The Atlantic forsøker å få oss til å tro, nemlig slik:

Christian religious belief and islam is seen as a pathology” in China, explained …. Beijing often claims christian belief and islam fuels extremism and separatism. “So now they’re calling reeducation camps ‘hospitals’ meant to cure thinking. …

Men dette er ikke hva kinesiske myndigheter sier. Gi meg gjerne beviser på det motsatte. Se: Om Kina og kristendommen. Å tro at det er det de sier, er feil, og å forsøke å si at Kina likestiller kristendom og islam kan betraktes som ren propaganda for islam og som et angrep på kristentroen selv, - en kristendom som Morken påstår han kjemper for og som han tror han misjonerer for.

Man kan da også si at Morken lar seg bruke av islam for at islam skal kunne undergrave kristentroen, både generelt, WW, og i Kina spesielt. Ved å fremstille kristne og muslimer som like og tilnærmet identisk utsatte grupper for forfølgelse og tortur, bagatelliserer Morken og Dagen den fare visse ekstremistiske grupper utgjør i Kina i dag. Og ikke bare det: Han styrker feilaktige forestillinger om at Allah og Gud er identiske guder.

En slik tankefeil, en slik tilnærming og et slik kategorimistak, ja, et slik verdisynsgrunnlag, fremmer samtidig den forestilling at muslimer i Kina bør ha større krav på stimulans og beskyttelse enn andre «truande» i Kina, sett ikke bare fra de kinesiske myndighetenes side, men også som et absolutt normativt «kategorisk imperativ» for alle de kristne i Vesten Morken forsøker å nå og overbevise med sin bent frem «utrolig frekke» og nærmest bevisstløse – eller utilgivelig naive - propaganda og retorikk.

For hva vil man ha «en vanlig kineser» - og for den saks skyld: en vanlig nordmann - til å tro? At islam og kristen tro er like farlige?

Hallgeir Oppraak