En regjering av finslipte broilere?

Av Dan Odfjell. 
Foto: Kicki Nilsson / TT / NTB. 
 
Det var Rita Karlsens innlegg på HRS: «Hvem i all verden er Bjørn Arild Gram?" som tok opp spørsmålet om våre etter hvert så finslipte politiker-broilere.. Og denne gangen gjaldt det den av Jonas Gahr Støres nyutnevnte forsvarsminister Gram. Ifølge Dagbladet skal flere «aktuelle kandidater» ha takket nei til forsvarsminister-posten.. Det sier jeg slettes ikke noe om. Så skjev-kjørt og heller ubehjelpelig som landets regjering fremstår.
 
For det synes som vi har finansministre som ikke kan finans, helseministre uten bakgrunn fra helsevesenet og statsministre uten den minste erfaring fra et arbeidsliv utenfor politikken. En Marie Hansen i debattfeltet som fulgte, sa det slik: «Det er dypt tragisk at det meste av det «politiske Norge» er mest opptatt av (disse) egentlige ubetydelige sakene. Og at det stort sett oversees at landet vårt ødelegges mer og mer ved en raskt økende utskifting av den innfødte befolkningen med mennesker som ikke har de samme holdninger og verdier som oss».
 
Hvordan Norge (og Europa) ledes, er til stor bekymring; det ved at riksmediene ikke opplyser og forsvarer folket ved skikkelig å omtale hele sannheten. Er de kjøpt og betalt av statsmakten? Verst er at samfunns virkeligheten aktivt skjules av de godt betalte riksmedie-redaktørene, som var de bevisst delaktige i den utforkjøringen som Norge nå følger, i kjølvannet av et nær tapt Sverige; nå tydelig med tapt, sivilisert samfunnskontroll. Hva slags lojalitet er dette blitt? Er landets redaktører blitt til de reneste landsforrædere - slik faktisk en del overløpere ble det under tysk okkupasjon? Aftenposten var den gang kanskje verst.
 
Dette mitt innlegg har neppe noen sjanse til publikasjon i de statsfinansierte riksmediene, NRK inkludert. Men setter ikke det samtidig to streker under selve svaret? At den norske staten og elite-politikerne ikke er på folkets sanne, samme rette side ved senest ikke å advare oss om de økende farlige svenske tilstandene. Vi ofres overfor regelrett politiske tildekning, hvorved vi falskt og bevisst ensrettes, og det skammelig på flere enn en måte. Politikerne står ikke rett-ryggede opp, de er mer opptatt av sine karrierer enn vern om folkets og landets beste. 
 
Til neste valg må hele det svulstige, egoistiske Stortinget avløses. For kanskje endelig, nå under påsken, har Sveriges ulykke åpnet det norske folkets øyne. Men det forutsetter at riksmedie-redaktørene ikke fortsetter å forlede sine indoktrinerte og enfoldige lesere, at det virkelig begynner å brenne under forrædernes føtter. Og hvor alvorlig det står til med Sverige, gikk frem av den kjente Helena Edlunds «Kampen om Sverige har begynt» datert 16/4/22 på Document. Og dessverre, hun var ikke optimistisk.
 
Sverige kommer litt til Norges hjelp ved sin nå demonstrerte politiske svakhet og udugelighet. En nær borgerkrig i Frankrike like så. For det ulmer i et Europa av misbilligelse over kjøreretningen; samt inflasjonen og energi- og strømprisene.. Og dersom vi i tillegg får matkrisen som annonsert, da blir elendigheten umulig å tildekke, i et også økonomisk svakt Europa; i folkelig forargelse. Europa trenger ledere som respekterer og underordner seg folkets behov for trygghet - i bytte med streng lov og orden. Og dersom muslimske «innflyttere» og deres etterslekt ikke innordner seg vår lov og orden, da blir de å utvise - om nødvendig med makt.
 
Stakkars svenskene, vårt broder-folk, det sier mange med meg, en ufattelig skjebne som det forgjeves lenge har vært advart mot. Dersom Jonas ikke nå forstår alvoret - implisitt også for fedrelandet Norge - vil han gå ned i norsk historie som den verste, den mest tafatte, unorske og ansvarsløse statsministeren noensinne. Ikke at Erna Solberg var mye bedre, egoistiske karriereglobalister begge to. De som leser Edlunds alvorstunge innlegg, vil knapt glemme dem. Og Norge, som enn så lenge ligger Sverige marginalt bedre an, må kanskje forberede seg på flyktninger derfra. Da tror og håper jeg at vårt utsatte og sårbare grenseland Norge våkner. Men det kanskje blir for sent - om da ikke Jonas snarest velger folkets side. Og tydeliggjør det.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kommentarer